Romerne 4
1 Kva skal me då segja at Abraham, far vår, hev vunne etter kjøtet?
What shall we say then that Abraham hath found, who is our father according to the flesh.
2 For vart Abraham rettferdiggjord av gjerningar, so hev han noko å rosa seg av. Men det hev han ikkje for Gud.
For if Abraham were justified by works, he hath whereof to glory, but not before God.
3 For kva segjer Skrifti? «Abraham trudde Gud, og det vart rekna honom til rettferd.»
For what saith the scripture? Abraham believed God, and it was reputed to him unto justice.
4 Men den som held seg til gjerningar, honom vert løni ikkje tilrekna av nåde, men etter skyldnad;
Now to him that worketh, the reward is not reckoned according to grace, but according to debt.
5 men den som ikkje held seg til gjerningar, men trur på han som gjer den ugudlege rettferdig, honom vert trui hans rekna til rettferd.
But to him that worketh not, yet believeth in him that justifieth the ungodly, his faith is reputed to justice, according to the purpose of the grace of God.
6 Soleis prisar og David det menneskjet sælt som Gud tilreknar rettferd utan gjerningar:
As David also termeth the blessedness of a man, to whom God reputeth justice without works:
7 «Sæle er dei som hev misgjerderne sine forlatne og synderne sine yverbreidde.
Blessed are they whose iniquities are forgiven, and whose sins are covered.
8 Sæl er den mann som Herren ikkje tilreknar synd.»
Blessed is the man to whom the Lord hath not imputed sin.
9 Gjeld no denne sælkingi dei umskorne, eller dei u-umskorne og? For me segjer at trui vart rekna Abraham til rettferd.
This blessedness then, doth it remain in the circumcision only, or in the uncircumcision also? For we say that unto Abraham faith was reputed to justice.
10 Korleis vart ho då tilrekna honom? då han var umskoren, eller då han hadde fyrehud? Ikkje då han var umskoren, men då han hadde fyrehud,
How then was it reputed? When he was in circumcision, or in uncircumcision? Not in circumcision, but in uncircumcision.
11 og han fekk umskjeringsteiknet til innsigle på rettferdi ved den trui som han hadde då han var u-umskoren, av di han skulde vera far til alle dei u-umskorne som trur, so rettferdi kunde verta tilrekna deim og,
And he received the sign of circumcision, a seal of the justice of the faith, which he had, being uncircumcised; that he might be the father of all them that believe, being uncircumcised, that unto them also it may be reputed to justice:
12 og far til dei umskorne, dei som ikkje berre hev umskjering, men og gjeng i fotfaret av den trui som Abraham, far vår, hadde då han var u-umskoren.
And might be the father of circumcision; not to them only, that are of the circumcision, but to them also that follow the steps of the faithful, that is in the uncircumcision of our father Abraham.
13 For ikkje ved lovi fekk Abraham eller ætti hans den lovnaden at han skulde vera erving til verdi, men ved tru-rettferd.
For not through the law was the promise to Abraham, or to his seed, that he should be heir of the world; but through the justice of faith.
14 For er dei som held seg til lovi ervingar, so hev trui vorte gagnlaus og lovnaden til inkjes;
For if they who are of the law be heirs, faith is made void, the promise is made of no effect.
15 for lovi verkar vreide, men der det ingi lov er, der er ikkje heller lovbrot.
For the law worketh wrath. For where there is no law, neither is there transgression.
16 Difor fekk han lovnaden ved trui, so det kunde vera som ein nåde, so lovnaden kunde standa fast for all ætti, ikkje berre for den som hev lovi, men og for den som hev Abrahams tru; han som er far til oss alle -
Therefore is it of faith, that according to grace the promise might be firm to all the seed; not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham, who is the father of us all,
17 som skrive stend: «Til fader åt mange folk hev eg sett deg» - for Guds åsyn som han trudde på, han som gjer dei daude livande og kallar det som ikkje er til, som um det vore til.
(As it is written: I have made thee a father of many nations, ) before God, whom he believed, who quickeneth the dead; and calleth those things that are not, as those that are.
18 Mot von trudde han med von, so han skulde verta far til mange folk, etter det som sagt var: «So skal ætti di verta.»
Who against hope believed in hope; that he might be made the father of many nations, according to that which was said to him: So shall thy seed be.
19 Og utan veikskap i trui såg han på sin eigen likam, som var utlivd, han var nære på hundrad år, og på det utdøydde morslivet hennar Sara;
And he was not weak in faith; neither did he consider his own body now dead, whereas he was almost an hundred years old, nor the dead womb of Sara.
20 men på Guds lovnad tvila han ikkje med vantru, men vart sterk i trui, med di han gav Gud æra
In the promise also of God he staggered not by distrust; but was strengthened in faith, giving glory to God:
21 og var fullviss på at det han hadde lova, var han og megtig til å gjera.
Most fully knowing, that whatsoever he has promised, he is able also to perform.
22 Difor vart det og rekna honom til rettferd.
And therefore it was reputed to him unto justice.
23 Men ikkje berre for hans skuld er det skrive at det vart honom tilrekna,
Now it is not written only for him, that it was reputed to him unto justice,
24 men og for vår skuld som det skal verta tilrekna, me som trur på honom som vekte upp Jesus, vår Herre, frå dei daude,
But also for us, to whom it shall be reputed, if we believe in him, that raised up Jesus Christ, our Lord, from the dead,
25 han som vart gjeven for våre brot og uppvekt til vår rettferdiggjering.
Who was delivered up for our sins, and rose again for our justification.
