Romerne 4
1 Kva skal me då segja at Abraham, far vår, hev vunne etter kjøtet?
What then will we say Abraham, our father according to flesh, to have found?
2 For vart Abraham rettferdiggjord av gjerningar, so hev han noko å rosa seg av. Men det hev han ikkje for Gud.
For if Abraham was made righteous from works, he has a boast, but not before God.
3 For kva segjer Skrifti? «Abraham trudde Gud, og det vart rekna honom til rettferd.»
For what does the scripture say? And Abraham believed God, and it was reckoned to him for righteousness.
4 Men den som held seg til gjerningar, honom vert løni ikkje tilrekna av nåde, men etter skyldnad;
Now to the man being employed, the wage is not reckoned according to grace, but according to obligation.
5 men den som ikkje held seg til gjerningar, men trur på han som gjer den ugudlege rettferdig, honom vert trui hans rekna til rettferd.
But to the man not being employed, but who believes in him who makes the impious man righteous, his faith is reckoned for righteousness.
6 Soleis prisar og David det menneskjet sælt som Gud tilreknar rettferd utan gjerningar:
Just as David also tells the blessedness of the man to whom God imputes righteousness independent of works,
7 «Sæle er dei som hev misgjerderne sine forlatne og synderne sine yverbreidde.
saying, Blessed are those whose iniquities are forgiven, and whose sins are covered.
8 Sæl er den mann som Herren ikkje tilreknar synd.»
Blessed is a man to whom the Lord does, no, not impute sin.
9 Gjeld no denne sælkingi dei umskorne, eller dei u-umskorne og? For me segjer at trui vart rekna Abraham til rettferd.
Is this blessedness therefore upon men of circumcision, or also upon men of uncircumcision? For we say, Faith was reckoned to Abraham for righteousness.
10 Korleis vart ho då tilrekna honom? då han var umskoren, eller då han hadde fyrehud? Ikkje då han var umskoren, men då han hadde fyrehud,
How then was it reckoned? When he was in circumcision, or in uncircumcision? Not in circumcision, but in uncircumcision.
11 og han fekk umskjeringsteiknet til innsigle på rettferdi ved den trui som han hadde då han var u-umskoren, av di han skulde vera far til alle dei u-umskorne som trur, so rettferdi kunde verta tilrekna deim og,
And he received the sign of circumcision, as a seal of the righteousness of his faith during uncircumcision, for him to be father of all those who believe during uncircumcision (for righteousness to also be imputed to them),
12 og far til dei umskorne, dei som ikkje berre hev umskjering, men og gjeng i fotfaret av den trui som Abraham, far vår, hadde då han var u-umskoren.
and father of those of circumcision, to those not only of circumcision, but also to those who march in the steps of faith-of that during the uncircumcision of our father Abraham.
13 For ikkje ved lovi fekk Abraham eller ætti hans den lovnaden at han skulde vera erving til verdi, men ved tru-rettferd.
For the promise to Abraham or to his seed, for him to be heir of the world, was not through law, but through a righteousness of faith.
14 For er dei som held seg til lovi ervingar, so hev trui vorte gagnlaus og lovnaden til inkjes;
For if those from law are heirs, faith has been made void, and the promise has been made useless.
15 for lovi verkar vreide, men der det ingi lov er, der er ikkje heller lovbrot.
For the law works wrath. For where there is no law, neither is there transgression.
16 Difor fekk han lovnaden ved trui, so det kunde vera som ein nåde, so lovnaden kunde standa fast for all ætti, ikkje berre for den som hev lovi, men og for den som hev Abrahams tru; han som er far til oss alle -
Because of this it is from faith, so that it is according to grace, in order for the promise to be sure to all the seed, not only to the seed from the law, but also to the seed from the faith of Abraham, who is father of us all
17 som skrive stend: «Til fader åt mange folk hev eg sett deg» - for Guds åsyn som han trudde på, han som gjer dei daude livande og kallar det som ikkje er til, som um det vore til.
(as it is written, I have made thee a father of many nations), before him whom he believed, of God who makes the dead alive, and who calls things not existing, as existing.
18 Mot von trudde han med von, so han skulde verta far til mange folk, etter det som sagt var: «So skal ætti di verta.»
Who, against hope, believed in hope, in order for him to become father of many nations according to that which was spoken, So thy seed will be.
19 Og utan veikskap i trui såg han på sin eigen likam, som var utlivd, han var nære på hundrad år, og på det utdøydde morslivet hennar Sara;
And not being weak in faith he did not regard his body, which was now deadened (being about a hundred years old), and the deadness of Sarah's womb.
20 men på Guds lovnad tvila han ikkje med vantru, men vart sterk i trui, med di han gav Gud æra
And he did not waver in unbelief at the promise of God, but became strong in faith, giving glory to God,
21 og var fullviss på at det han hadde lova, var han og megtig til å gjera.
and being fully assured that what he promised, he was able also to perform.
22 Difor vart det og rekna honom til rettferd.
And therefore it was reckoned to him for righteousness.
23 Men ikkje berre for hans skuld er det skrive at det vart honom tilrekna,
Now it was not written because of him alone that it was imputed to him,
24 men og for vår skuld som det skal verta tilrekna, me som trur på honom som vekte upp Jesus, vår Herre, frå dei daude,
but also because of us to whom it is going to be imputed, to those who believe in him who raised Jesus our Lord from the dead,
25 han som vart gjeven for våre brot og uppvekt til vår rettferdiggjering.
who was delivered up for our offenses, and was raised up for our justification.
