Romerne 2

1 Difor er du, menneskje, ikkje orsakande, kven du so er som dømer. For med di du dømer den andre, fordømer du deg sjølv, for du som dømer, gjer sjølv det same;

Therfore arte thou inexcusable o man whosoever thou be yt iudgest. For in ye same wherin thou iudgest another thou condemnest thy selfe. For thou that iudgest doest eve the same selfe thinges

2 men me veit at Guds dom, som sanning krev, er yver deim som gjer slikt.

But we are sure that the iudgement of God is accordinge to trueth agaynst them which commit soche thinges.

3 Men trur du det, du menneskje som dømer deim som gjer slikt og sjølv gjer det same, at du skal sleppa undan Guds dom?

Thikest thou this O thou ma that iudgest them which do soche thinges and yet doest eve the very same yt thou shalt escape ye iudgemet of God?

4 Eller vanvyrder du hans rikdom på godleik og tolmod og langmod, og veit ikkje at Guds godleik driv deg til umvending?

Ether despisest thou the riches of his goodnes paciece and longe sufferaunce? and remembrest not how that the kyndnes of God ledith the to repentaunce?

5 Men med ditt hardlynde og ditt utbotferdige hjarta hopar du vreide yver deg på vreidens dag då Guds rettferdige dom vert openberr;

But thou after thyne harde herte yt canot repet heapest ye togedder the treasure of wrath agaynste the daye of vengeauce when shalbe opened ye rightewes iudgemet of god

6 for han skal gjeva kvar etter gjerningarne hans:

which will rewarde every ma accordinge to his dedes:

7 deim som med trott i god gjerning søkjer herlegdom og æra og uforgjengelegdom, skal han gjeva ævelegt liv; (aiōnios g166)

that is to saye prayse honoure and immortalite to them which cotinue in good doynge and seke eternall lyfe. (aiōnios g166)

8 men deim som er stridsame og ikkje lyder sanningi, men lyder urettferdi, skal timast vreide og harm.

But vnto them that are rebellious and disobey the trueth yet folowe iniquytie shall come indignacion and wrath

9 Naud og trengsla skal koma yver kvar menneskjesjæl som gjer det vonde, både jøde fyrst og so grækar.

tribulacion and anguysshe vpon the soule of every man that doth evyll: of the Iewe fyrst and also of the gentyll.

10 Men herlegdom og æra og fred skal timast kvar den som gjer det gode, både jøde fyrst og so grækar.

To every man that doth good shall come prayse honoure and peace to ye Iewe fyrst and also to the gentyll.

11 For Gud gjer ikkje skil på folk:

For ther is no parcialyte with god. But whosoever hath synned with out lawe shall perisshe wt out lawe.

12 Alle som synda utan lovi, dei skal og verta fortapte utan lovi, og alle som synda under lovi, dei skal og verta dømde ved lovi.

And as many as haue synned vnder the lawe shalbe iudged by the lawe.

13 For ikkje dei som høyrer lovi, er rettferdige for Gud, men dei som gjer etter lovi, skal verta rettferdiggjorde.

For before god they are not ryghteous which heare ye lawe: but the doers of the lawe shalbe iustified.

14 For når heidningarne som ikkje hev lovi, gjer av naturi det som lovi byd, so er dei seg sjølve ei lov, endå dei ikkje hev lovi.

For if the gentyls which have no lawe do of nature the thynges contayned in the lawe: then they havynge no lawe are a lawe vnto them selves

15 Dei syner at lovgjerningi er skrivi i hjarto deira, med de samvitet deira gjev sitt vitnemål, og tankarne seg imillom sakar eller orsakar deim

which shewe the dede of the lawe wrytten in their hertes: whyll their conscience beareth witnes vnto them and also their thoughtes accusynge one another or excusynge

16 - på den dagen då Gud skal døma det dulde hjå menneski, etter mitt evangelium ved Jesu Kristus.

at the daye when god shall iudge the secretes of men by Iesus Christ accordinge to my Gospell.

17 Men um du heiter jøde og lit på lovi og rosar deg av Gud

Beholde thou arte called a Iewe and trustest in the lawe and reioysist in God

18 og veit hans vilje og dømer um dei ymse ting med di du lærer av lovi,

and knowest his will and hast experience of good and bad in that thou arte informed by the lawe:

19 og trøyster deg til å vera vegvisar for blinde, ljos for deim som er i myrker,

and belevest that thou thy silfe arte a gyde vnto the blynde a lyght to them which are in darcknes

20 uppsedar for dårar, lærar for umynduge, då du hev den rette form for kunnskap og sanning i lovi:

an informer of them which lacke discrecio a teacher of vnlearned which hast the ensample of that which ought to be knowen and of the truth in the lawe.

21 Du som soleis lærer ein annan, lærer du ikkje deg sjølv? Du som preikar at ein ikkje skal stela, stel du?

But thou which teachest another teachest not thy selfe. Thou preachest a man shuld not steale: and yet thou stealest.

22 Du som segjer at ein ikkje skal driva hor, driv du hor? Du som styggjest ved avgudar, ranar du avgudstempel?

Thou sayst a man shuld not commit advoutry: and thou breakest wedlocke. Thou abhorrest ymages and robbest God of his honoure.

23 Du som rosar deg av lovi, du vanærar Gud med di du bryt lovi!

Thou reioysest in the lawe and thorow breakinge the lawe dishonourest God.

24 For «Guds namn vert spotta millom heidningarne for dykkar skuld, » som skrive stend.

For the name of god is evyll spoken of amonge the Gentyls thorowe you as it is written.

25 For umskjeringi gjer vel gagn um du held lovi; men bryt du lovi, då hev di umskjering vorte til fyrehud.

Circumcisio verely avayleth if thou kepe the lawe. But if thou breake the lawe thy circumcision is made vncircumcision.

26 Um då ein u-umskoren liver etter lovbodi, skal ikkje då hans fyrehud verta rekna for umskjering?

Therfore if the vncircumcised kepe the ryght thinges contayned in the lawe: shall not his vncircumcision be counted for circumcision?

27 Og den som hev den naturlege fyrehud, men uppfyller lovi, skal døma deg som med bokstav og umskjering bryt lovi.

And shall not vncircumcision which is by nature (yf it kepe the lawe) iudge the which beynge vnder the letter and circumcision dost transgresse the lawe?

28 For ikkje den er jøde som er det i synom, og ikkje heller er det umskjering som er det i synom, på kjøtet.

For he is not a Iewe which is a Iewe out warde. Nether is that thynge circumcision which is outwarde in the flesshe.

29 Men den som er jøde i løyndom, han er jøde, og umskjering er hjarteumskjering i ånd, ikkje i bokstav. Ein slik hev ros, ikkje av menneskje, men av Gud.

But he is a Iewe which is hid wythin and the circucisio of ye herte is the true circumcision which is in the sprete and not in ye letter whose prayse is not of men but of god.