< Romerne 14 >

1 Tak dykk av den som er veik i trui, utan å setja dykk til doms yver tankarne hans!
I now pass to another subject. Receive as a friend a man whose faith is weak, but not for the purpose of deciding mere matters of opinion.
2 Den eine hev tru til å eta alle slag, men den veike et berre urter.
One man's faith allows him to eat anything, while a man of weaker faith eats nothing but vegetables.
3 Den som et, vanvyrde ikkje den som ikkje et; og den som ikkje et, døme ikkje den som et! For Gud hev teke seg av honom.
Let not him who eats certain food look down upon him who abstains from it, nor him who abstains from it find fault with him who eats it; for God has received both of them.
4 Kven er du som dømer ein framand dreng? Han stend eller fell for sin eigen herre; men han skal verta standande, for Gud hev magt til å halda honom uppe.
Who are you that you should find fault with the servant of another? Whether he stands or falls is a matter which concerns his own master. But stand he will; for the Master can give him power to stand.
5 Den eine gjer skil på dagarne, den andre held alle dagar like; kvar vere fullviss i sin eigen hug.
One man esteems one day more highly than another; another esteems all days alike. Let every one be thoroughly convinced in his own mind.
6 Den som agtar på dagen, gjer det for Herren, og den som ikkje agtar på dagen, gjer det for Herren. Og den som et, gjer det for Herren, for han takkar Gud; og den som ikkje et, gjer det for Herren og takkar Gud.
He who regards the day as sacred, so regards it for the Master's sake; and he who eats certain food eats it for the Master's sake, for he gives thanks to God; and he who refrains from eating it refrains for the Master's sake, and he also gives thanks to God.
7 For ingen av oss liver for seg sjølv, og ingen døyr for seg sjølv;
For not one of us lives to himself, and not one dies to himself.
8 for um me liver, so liver me for Herren, og me døyr, so døyr me for Herren, so anten me liver eller døyr, høyrer me Herren til.
If we live, we live to the Lord: if we die, we die to the Lord. So whether we live or die, we belong to the Lord.
9 For Kristus døydde og vart livande att, for di at han skulde vera herre både yver livande og yver daude.
For this was the purpose of Christ's dying and coming to life--namely that He might be Lord both of the dead and the living.
10 Men du, kvi dømer du bror din? eller du, kvi vanvyrder du bror din? me skal då alle fram for Guds domstol.
But you, why do you find fault with your brother? Or you, why do you look down upon your brother? We shall all stand before God to be judged;
11 For det stend skrive: «So sant eg liver, segjer Herren, for meg skal kvart kne seg bøygja, og kvar tunga skal prisa Gud.»
for it is written, "'As I live,' says the Lord, 'to Me every knee shall bow, and every tongue shall make confession to God.'"
12 So skal då kvar og ein av oss gjera Gud rekneskap for seg sjølv.
So we see that every one of us will give account of himself to God.
13 Lat oss difor ikkje lenger døma kvarandre, men døm heller so, at de ikkje skal leggja støyt eller fella for bror dykkar!
Therefore let us no longer judge one another; but, instead of that, you should come to this judgement--that we must not put a stumbling-block in our brother's path, nor anything to trip him up.
14 Eg veit og er viss på det i Herren Jesus, at ingen ting er urein i seg sjølv; men dersom nokon held noko for ureint, so er det ureint for honom.
As one who lives in union with the Lord Jesus, I know and am certain that in its own nature no food is 'impure'; but if people regard any food as impure, to them it is.
15 Fær bror din sorg for din mat skuld, so fer du ikkje lenger fram i kjærleik; før ikkje med din mat honom i fortaping som Kristus døydde for!
If your brother is pained by the food you are eating, your conduct is no longer controlled by love. Take care lest, by the food you eat, you lead to ruin a man for whom Christ died.
16 Lat då ikkje det gode de hev, verta til spott!
Therefore do not let the boon which is yours in common be exposed to reproach.
17 For Guds rike er ikkje eting og drikking, men rettferd og fred og gleda i den Heilage Ande;
For the Kingdom of God does not consist of eating and drinking, but of right conduct, peace and joy, through the Holy Spirit;
18 for den som tener Kristus i det, han er hugnadleg for Gud og tekkjeleg for menneskje.
and whoever in this way devotedly serves Christ, God takes pleasure in him, and men highly commend him.
19 Lat oss difor trå etter det som tener til fred og til uppbyggjing innbyrdes.
Therefore let us aim at whatever makes for peace and mutual upbuilding of character.
20 Riv ikkje ned Guds verk for mat skuld! Alt er vel reint, men det er vondt for det menneskje som et med samvitsagg.
Do not for food's sake be throwing down God's work. All food is pure; but a man is in the wrong if his food is a snare to others.
21 Det er godt å ikkje eta kjøt eller drikka vin eller gjera noko som bror din støyter seg på.
The right course is to forego eating meat or drinking wine or doing anything that tends to your brother's fall.
22 Du hev tru; hav henne hjå deg sjølv for Gud! Sæl er den som ikkje dømer seg sjølv i det han valet han gjer;
As for you and your faith, keep your faith to yourself in the presence of God. The man is to be congratulated who does not pronounce judgement on himself in what his actions sanction.
23 men den som tvilar - et han, so er han dømd, av di det ikkje er gjort av tru; alt som ikkje er av tru, det er synd.
But he who has misgivings and yet eats meat is condemned already, because his conduct is not based on faith; for all conduct not based on faith is sinful.

< Romerne 14 >