Romerne 12
1 So legg eg dykk då på hjarta, brør, ved Guds miskunn, at de må bjoda fram likamarne dykkar til eit offer som er livande og heilagt og hugnadlegt for Gud - det er dykkar åndelege gudstenesta -
I beseech you therefore, brethren, by the compassions of God, to present your bodies a living sacrifice, holy, acceptable to God, [which is] your intelligent service.
2 og skikka dykk ikkje likt med denne verdi, men umlagast med uppatnying av hugen dykkar, so de kann prøva kva som er Guds vilje: det gode og hugnadlege og fullkomne. (aiōn g165)
And be not conformed to this world, but be transformed by the renewing of [your] mind, that ye may prove what [is] the good and acceptable and perfect will of God. (aiōn g165)
3 For ved den nåde som eg hev fenge, segjer eg til kvar og ein millom dykk, at han ikkje skal tenkja høgre um seg enn han bør tenkja, men tenkja visleg, alt etter som Gud hev tiletla kvar sitt mål av tru.
For I say, through the grace which has been given to me, to every one that is among you, not to have high thoughts above what he should think; but to think so as to be wise, as God has dealt to each a measure of faith.
4 For liksom me hev mange lemer på ein likam, men ikkje alle lemerne hev den same gjerning,
For, as in one body we have many members, but all the members have not the same office;
5 soleis er me mange ein likam i Kristus, men kvar for seg er me kvarannans lemer.
thus we, [being] many, are one body in Christ, and each one members one of the other.
6 Og sidan me hev ulike nådegåvor alt etter den nåde som me hev fenge, so lat oss, um me hev profetgåva, bruka henne etter som me hev tru til,
But having different gifts, according to the grace which has been given to us, whether [it be] prophecy, [let us prophesy] according to the proportion of faith;
7 eller um me hev ei tenesta, taka vare på tenesta, eller um ein er lærar, på lærdomen,
or service, [let us occupy ourselves] in service; or he that teaches, in teaching;
8 eller um ein skal påminna, på påminningi; den som etlar ut, gjere det i god tru; den som er styrar, vere det med ihuge; den som gjer miskunn, gjere det med gleda!
or he that exhorts, in exhortation; he that gives, in simplicity; he that leads, with diligence; he that shews mercy, with cheerfulness.
9 Lat kjærleiken utan fals; styggjest ved det vonde, haldt fast ved det gode!
Let love be unfeigned; abhorring evil; cleaving to good:
10 Ver varmhjarta mot kvarandre i broderkjærleik; kappast um å visa kvarandre vyrdnad!
as to brotherly love, kindly affectioned towards one another: as to honour, each taking the lead in paying it to the other:
11 Ver ikkje lunka i dykkar ihuge; ver brennande i åndi; ten Herren!
as to diligent zealousness, not slothful; in spirit fervent; serving the Lord.
12 Ver glade i voni, toluge i trengsla, trottuge i bøni!
As regards hope, rejoicing: as regards tribulation, enduring: as regards prayer, persevering:
13 Syn samhug med dei heilage i deira trong, legg vinn på gjestmildskap!
distributing to the necessities of the saints; given to hospitality.
14 Velsigna deim som forfylgjer dykk; velsigna, og banna ikkje!
Bless them that persecute you; bless, and curse not.
15 Gled dykk med dei glade og gråt med dei gråtande!
Rejoice with those that rejoice, weep with those that weep.
16 Ver samlyndte med kvarandre; trå ikkje etter det høge; men haldt dykk gjerne til det låge; ver ikkje sjølvkloke!
Have the same respect one for another, not minding high things, but going along with the lowly: be not wise in your own eyes:
17 Gjev ikkje nokon att vondt for vondt; legg vinn på det som godt er, for alle manns åsyn!
recompensing to no one evil for evil: providing things honest before all men:
18 So framt det er mogelegt, so haldt de på dykkar sida fred med alle menneskje!
if possible, as far as depends on you, living in peace with all men;
19 Hemn dykk ikkje sjølve, mine kjære, men gjev vreiden umrøme! For det stend skrive: «Meg høyrer hemnen til, eg skal gjeva attgjeld, segjer Herren.»
not avenging yourselves, beloved, but give place to wrath; for it is written, Vengeance [belongs] to me, I will recompense, saith the Lord.
20 Um då fienden din er hungrig, so gjev honom mat; er han tyrst, so gjev honom drikka! for når du gjer det, sankar du gloande kol på hovudet hans.
If therefore thine enemy should hunger, feed him; if he should thirst, give him drink; for, so doing, thou shalt heap coals of fire upon his head.
21 Lat ikkje det vonde vinna yver deg, men vinn du yver det vonde med det gode!
Be not overcome by evil, but overcome evil with good.
