Romerne 10

1 Brør! mitt hjartans ynskje og mi bøn til Gud for deim er at dei må verta frelste.

Brethren, the delight of my own heart and my supplication which [I address] to God for them is for salvation.

2 For eg gjev deim det vitnemålet at dei hev ihuge for Gud, men ikkje med skynsemd;

For I bear them witness that they have zeal for God, but not according to knowledge.

3 for då dei ikkje kjende Guds rettferd, men stræva etter å grunna si eigi rettferd, so gav dei seg ikkje inn under Guds rettferd.

For they, being ignorant of God's righteousness, and seeking to establish their own [righteousness], have not submitted to the righteousness of God.

4 For Kristus er enden på lovi til rettferd for kvar den som trur.

For Christ is [the] end of law for righteousness to every one that believes.

5 For Moses skriv um den rettferd som er av lovi: «Det menneskjet som gjer desse ting, skal liva ved deim.»

For Moses lays down in writing the righteousness which is of the law, The man who has practised those things shall live by them.

6 Men den rettferdi som er av tru, segjer so: «Seg ikkje i ditt hjarta: «Kven skal fara upp til himmelen» - det vil segja til å henta Kristus ned -?

But the righteousness of faith speaks thus: Do not say in thine heart, Who shall ascend to the heavens? that is, to bring Christ down;

7 eller: «Kven skal fara ned i avgrunnen» - det vil segja til å henta Kristus upp frå dei daude -?» (Abyssos g12)

or, Who shall descend into the abyss? that is, to bring up Christ from among [the] dead. (Abyssos g12)

8 Men kva segjer ho? «Ordet er deg nær i munnen din og i hjarta ditt; » det er ordet um tru, det som me forkynner,

But what says it? The word is near thee, in thy mouth and in thy heart: that is, the word of faith, which we preach:

9 for dersom du sannar med munnen din at Jesus er herre, og trur du i hjarta ditt at Gud vekte honom upp frå dei daude, so skal du verta frelst;

that if thou shalt confess with thy mouth Jesus as Lord, and shalt believe in thine heart that God has raised him from among [the] dead, thou shalt be saved.

10 for med hjarta trur ein til rettferd, og med munnen sannar ein til frelsa.

For with [the] heart is believed to righteousness; and with [the] mouth confession made to salvation.

11 For Skrifti segjer: «Kvar den som trur på honom, skal ikkje verta til skammar.»

For the scripture says, No one believing on him shall be ashamed.

12 For det er inkje skil på jøde og grækar; alle hev dei same Herre, som er rik nok for alle som kallar på honom.

For there is no difference of Jew and Greek; for the same Lord of all [is] rich towards all that call upon him.

13 For kvar den som kallar på Herrens namn, skal verta frelst.

For every one whosoever, who shall call on the name of the Lord, shall be saved.

14 Korleis skal dei då kalla på den som dei ikkje trur på? og korleis skal dei tru der dei ikkje hev høyrt? og korleis skal dei høyra utan det er nokon som forkynner?

How then shall they call upon him in whom they have not believed? and how shall they believe on him of whom they have not heard? and how shall they hear without one who preaches?

15 Og korleis skal dei forkynna utan dei vert utsende? som skrive stend: «Kor fagre føterne deira er, som forkynner fred, som ber godt bod!»

and how shall they preach unless they have been sent? according as it is written, How beautiful the feet of them that announce glad tidings of peace, of them that announce glad tidings of good things!

16 Men ikkje alle lydde fagnadbodet. For Jesaja segjer: «Herre, kven trudde det bodet me høyrde?»

But they have not all obeyed the glad tidings. For Esaias says, Lord, who has believed our report?

17 So kjem då trui av høyring, men høyringi ved Kristi ord.

So faith then [is] by a report, but the report by God's word.

18 Men eg segjer: Hev dei då ikkje høyrt det? Jau, til vissa; «røysti deira gjekk yver all jordi, og ordi deira til heimsens endar.»

But I say, Have they not heard? Yea, surely, Their voice has gone out into all the earth, and their words to the extremities of the habitable world.

19 Men eg segjer: Skyna ikkje Israel det då? Fyrst segjer Moses: «Eg vil gjera dykk åbruige på det som ikkje er eit folk, på eit uvitugt folk vil eg gjera dykk harme.»

But I say, Has not Israel known? First, Moses says, I will provoke you to jealousy through [them that are] not a nation: through a nation without understanding I will anger you.

20 Og Jesaja vågar seg til å segja: «Eg vart funnen av deim som ikkje søkte meg; eg synte meg for deim som ikkje spurde etter meg.»

But Esaias is very bold, and says, I have been found by those not seeking me; I have become manifest to those not inquiring after me.

21 Men um Israel segjer han: «All dagen rette eg ut henderne mine til eit ulydugt og motstridigt folk.»

But unto Israel he says, All the day long I have stretched out my hands unto a people disobeying and opposing.