Romerne 1

1 Paulus, Jesu Kristi tenar, kalla til apostel, utkåra til å forkynna Guds evangelium,

Paul, bondman of Jesus Christ, [a] called apostle, separated to God's glad tidings,

2 som han lova fyreåt gjenom profetarne sine i heilage skrifter,

(which he had before promised by his prophets in holy writings, )

3 um Son hans, som etter kjøtet er komen av Davids ætt,

concerning his Son (come of David's seed according to flesh,

4 som etter heilagdoms ånd er sannsynt å vera Guds velduge Son ved uppstoda frå dei daude, Jesus Kristus, vår Herre,

marked out Son of God in power, according to [the] Spirit of holiness, by resurrection of [the] dead) Jesus Christ our Lord;

5 som me fekk nåde ved og apostel-embætte til å verka lydnad i tru millom alle heidningfolki for hans namn skuld

by whom we have received grace and apostleship in behalf of his name, for obedience of faith among all the nations,

6 - millom deim er de og kalla til Jesus Kristus -

among whom are ye also [the] called of Jesus Christ:

7 til alle deim i Rom som Gud elskar, de kalla, heilage: Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Fader, og Herren Jesus Kristus!

to all that are in Rome, beloved of God, called saints: Grace to you and peace from God our Father and [our] Lord Jesus Christ.

8 Fyrst takkar eg min Gud ved Jesus Kristus for dykk alle, av di trui dykkar er namngjeti i heile verdi.

First, I thank my God through Jesus Christ for you all, that your faith is proclaimed in the whole world.

9 For Gud som eg tener i mi ånd i hans Sons evangelium, han er mitt vitne um kor uavlatande eg kjem dykk i hug.

For God is my witness, whom I serve in my spirit in the glad tidings of his Son, how unceasingly I make mention of you,

10 I bønerne mine bed eg alltid um at eg då endeleg eingong med Guds vilje kunde få lukka til å koma til dykk.

always beseeching at my prayers, if any way now at least I may be prospered by the will of God to come to you.

11 For eg stundar etter å sjå dykk, so eg kunde få gjeva dykk av eikor åndeleg nådegåva med meg til dykkar styrkjing,

For I greatly desire to see you, that I may impart to you some spiritual gift to establish you;

12 det vil segja at eg hjå dykk kunde hyggjast saman med dykk ved vår sams tru, dykkar og mi.

that is, to have mutual comfort among you, each by the faith [which is] in the other, both yours and mine.

13 Og eg vil ikkje, brør, at de skal vera uvitande um at eg ofte hev etla meg til å koma til dykk - men eg vart hindra alt til no - so eg kunde hava eikor frukt hjå dykk og, liksom hjå hine heidningfolki.

But I do not wish you to be ignorant, brethren, that I often proposed to come to you, (and have been hindered until the present time, ) that I might have some fruit among you too, even as among the other nations also.

14 Eg stend i skuld både til grækarar og barbarar, både til vise og uvise.

I am a debtor both to Greeks and barbarians, both to wise and unintelligent:

15 Soleis er eg på mi sida viljug til å preika evangeliet for dykk og som er i Rom.

so, as far as depends on me, am I ready to announce the glad tidings to you also who [are] in Rome.

16 For eg skjemmest ikkje ved evangeliet, for det er ei Guds kraft til frelsa for kvar den som trur, både for jøde fyrst og so for grækar.

For I am not ashamed of the glad tidings; for it is God's power to salvation, to every one that believes, both to Jew first and to Greek:

17 For i det vert Guds rettferd openberra av tru til tru, som skrive stend: «Den rettferdige, av tru skal han liva.»

for righteousness of God is revealed therein, on the principle of faith, to faith: according as it is written, But the just shall live by faith.

18 For Guds vreide vert openberra frå himmelen yver all gudløysa og urettferdi hjå folk som held att sanningi i urettferd.

For there is revealed wrath of God from heaven upon all impiety, and unrighteousness of men holding the truth in unrighteousness.

19 For det som ein kann vita um Gud, ligg i dagen for deim, for Gud hev openberra deim det.

Because what is known of God is manifest among them, for God has manifested [it] to them,

20 For hans usynlege grunnhått, både hans ævelege kraft og guddom, er synleg sidan han skapte verdi, då ein kann skyna honom av gjerningarne - so folk skal vera utan orsaking (aïdios g126)

— for from [the] world's creation the invisible things of him are perceived, being apprehended by the mind through the things that are made, both his eternal power and divinity, — so as to render them inexcusable. (aïdios g126)

21 når dei, endå dei kjende Gud, like vel ikkje æra eller takka honom som Gud, men vart fåfengde i tankarne sine, og deira uvituge hjarta myrktest.

Because, knowing God, they glorified [him] not as God, neither were thankful; but fell into folly in their thoughts, and their heart without understanding was darkened:

22 Medan dei briska seg med at dei var vise, vart dei dårar,

professing themselves to be wise, they became fools,

23 og dei bytte den uforgjengelege Guds herlegdom burt for eit bilæte som likjest eit forgjengelegt menneskje og fuglar og firføtte dyr og krjupdyr.

and changed the glory of the incorruptible God into [the] likeness of an image of corruptible man and of birds and quadrupeds and reptiles.

24 Difor gav Gud deim yver i deira hjartans lyster til ureinskap, so dei skjemde sine likamar seg imillom,

Wherefore God gave them up [also] in the lusts of their hearts to uncleanness, to dishonour their bodies between themselves:

25 dei som bytte burt Guds sanning for lygn, og æra og dyrka skapningen framfor skaparen, han som er velsigna i all æva. Amen. (aiōn g165)

who changed the truth of God into falsehood, and honoured and served the creature more than him who had created [it], who is blessed for ever. Amen. (aiōn g165)

26 Difor gav Gud deim yver til skamlege lyster, for både kvinnorne deira forvende det naturlege bruket til det unaturlige,

For this reason God gave them up to vile lusts; for both their females changed the natural use into that contrary to nature;

27 og like eins gjekk mennerne og burt frå det naturlege bruket av kvinna og kveiktest upp i lyst til kvarandre, so menner dreiv skjemdarverk med menner, og fekk på seg sjølve det vederlag for si villferd som rett var.

and in like manner the males also, leaving the natural use of the female, were inflamed in their lust towards one another; males with males working shame, and receiving in themselves the recompense of their error which was fit.

28 Og liksom dei ikkje brydde seg um å eiga Gud i kunnskap, so gav Gud deim yver til ein hug som inkje duger, so dei gjorde det usømelege:

And according as they did not think good to have God in [their] knowledge, God gave them up to a reprobate mind to practise unseemly things;

29 fulle av all urettferd, vanart, vinnesykja, vondskap, fulle av ovund, mord, trætta, svik, fulkynde,

being filled with all unrighteousness, wickedness, covetousness, malice; full of envy, murder, strife, deceit, evil dispositions; whisperers,

30 øyretutarar, baktalarar, gudhata, valdsmenner, stormodige, storordige, uppfinnsame på vondt, ulyduge mot foreldre,

back-biters, hateful to God, insolent, proud, boasters, inventors of evil things, disobedient to parents,

31 uvituge, usætande, ukjærlege, miskunnlause;

void of understanding, faithless, without natural affection, unmerciful;

32 slike som vel kjenner Guds dom, at dei som gjer slikt, er verde dauden, og endå ikkje berre gjer det, men og gjev deim medhald som gjer det.

who knowing the righteous judgment of God, that they who do such things are worthy of death, not only practise them, but have fellow delight in those who do [them].