Apenbaring 5
1 Og eg såg i den høgre handi hans som sat på stolen ei bok med skrift på innsida og utsida og forsigla med sju innsigle.
And in the right hand of the One sitting upon the throne, I saw a book, written inside and out, sealed with seven seals.
2 Og eg såg ein veldug engel, som ropa ut med høg røyst: «Kven er verdig til å opna boki og brjota hennar innsigle?»
And I saw a strong Angel, proclaiming with a great voice, “Who is worthy to open the book and to break its seals?”
3 Og ingen i himmelen eller på jordi eller under jordi kunde opna boki eller sjå i henne.
And no one was able, neither in heaven, nor on earth, nor under the earth, to open the book, nor to gaze upon it.
4 Då gret eg sårt, av di ingen vart funnen verdig til å opna boki eller sjå i henne.
And I wept greatly because no one was found worthy to open the book, nor to see it.
5 Og ein av dei eldste segjer til meg: «Gråt ikkje! sjå, løva som er av Juda ætt, Davids rotrenning, hev sigra og kann opna boki og brjota hennar sju innsigle.»
And one of the elders said to me: “Weep not. Behold, the lion from the tribe of Judah, the root of David, has prevailed to open the book and to break its seven seals.”
6 Og eg såg at midt imillom stolen og dei fire livendi og midt imillom dei eldste stod eit lamb, liksom slagta, og det hadde sju horn og sju augo, det er dei sju Guds ånder som er utsende yver all jordi.
And I saw, and behold, in the midst of the throne and the four living creatures, and in the midst of the elders, a Lamb was standing, as if it were slain, having seven horns and seven eyes, which are the seven spirits of God, sent forth to all the earth.
7 Og det kom og tok boki or den høgre handi hans som sat på stolen.
And he approached and received the book from the right hand of the One sitting upon the throne.
8 Og då det tok boki, fall dei fire livendi og dei fire og tjuge eldste ned for Lambet, og dei hadde kvar si harpa og gullskåler fulle med røykjelse, som er bønerne frå dei heilage.
And when he had opened the book, the four living creatures and the twenty-four elders fell down before the Lamb, each having stringed instruments, as well as golden bowls full of fragrances, which are the prayers of the saints.
9 Og dei syng ein ny song og segjer: «Du er verdig til å taka boki og opna hennar innsigle, av di du vart slagta og med ditt blod kjøpte oss åt Gud av alle ætter og tungemål og folk og landslydar.
And they were singing a new canticle, saying: “O Lord, you are worthy to receive the book and to open its seals, because you were slain and have redeemed us for God, by your blood, from every tribe and language and people and nation.
10 Og du gjorde deim til eit kongerike og til prestar for vår Gud, og dei skal vera kongar på jordi!»
And you have made us into a kingdom and into priests for our God, and we shall reign over the earth.”
11 Og eg såg, og eg høyrde ei røyst av mange englar ikring stolen og dei fire livendi og dei eldste; og talet på deim var ti tusund gonger ti tusund og tusund gonger tusund.
And I saw, and I heard the voice of many Angels surrounding the throne and the living creatures and the elders, (and their number was thousands of thousands)
12 Og dei sagde med høg røyst: «Lambet som er slagta, er verdigt til å få magt og rikdom og visdom og styrke og pris og æra og velsigning!»
saying with a great voice: “The Lamb who was slain is worthy to receive power, and divinity, and wisdom, and strength, and honor, and glory, and blessing.”
13 Og kvar skapning som er i himmelen og på jordi og under jordi og på havet, og alt det som er i deim, høyrde eg segja: «Honom som sit på stolen, og Lambet tilhøyrer velsigning og pris og æra og magt i all æva!» (aiōn g165)
And every creature that is in heaven, and on earth, and under the earth, and all that is within the sea: I heard them all saying: “To the One sitting upon the throne and to the Lamb be blessing, and honor, and glory, and authority, forever and ever.” (aiōn g165)
14 Og dei fire livendi sagde: «Amen!» Og dei fire og tjuge eldste fall ned og tilbad.
And the four living creatures were saying, “Amen.” And the twenty-four elders fell down on their faces, and they adored the One who lives forever and ever.
