< Apenbaring 10 >

1 Og eg såg ein annan veldug engel stiga ned frå himmelen, sveipt i ei sky, og regnbogen var yver hovudet hans, og hans åsyn var som soli, og føterne hans som eldstolpar.
And I saw another mighty angel coming down from heaven invested with a cloud: and there was a rainbow on his head, and his face was as the sun, and his feet as pillars of fire.
2 Og han hadde i handi ei liti opna bok, og han sette sin høgre fot på havet og den vinstre på jordi.
And he had in his hand a little book open: and he set his right foot upon the sea, and his left upon the earth.
3 Og han ropa med høg røyst, som ei løva burar, og då han hadde ropa, tala dei sju toredunar med sine røyster.
And he cried with a loud voice like the roaring of a lion; and when he had cried, seven thunders uttered their voices.
4 Og då dei sju toredunar hadde tala med sine røyster, vilde eg til å skriva; og eg høyrde ei røyst frå himmelen som sagde til meg: «Set innsigle for det som dei sju toredunar tala, og skriv det ikkje upp!»
And when the seven thunders had uttered their voices, I was going to write: but I heard a voice from heaven saying unto me, Seal up what the seven thunders spake, and write them not.
5 Og engelen, som eg såg standa på havet og på jordi, lyfte handi upp mot himmelen,
And the angel which I saw standing on the sea and on the earth,
6 og svor ved honom som liver i all æva, som skapte himmelen og det som er i honom, og jordi og det som er på henne, og havet og det som er i det, at det ikkje lenger skal vera nokor tid. (aiōn g165)
lifted up his hand to heaven, and sware by Him that liveth for ever, who created the heaven and the things therein, and the earth and the things that are in it, and the sea and the things therein, that there shall be time no longer: (aiōn g165)
7 Men i dei dagar då røysti av den sjuande engelen vert høyrd, når han skal blåsa, då skal og Guds løyndom vera fullenda, so som han forkynte for tenarane sine, profetarne.
but in the days of the voice of the seventh angel, when he shall sound his trumpet, the mystery of God shall be finished, as He hath declared to his servants the prophets.
8 Og den røysti som eg hadde høyrt frå himmelen, tala atter med meg og sagde: «Gakk og tak den litle opne boki i handi på den engelen som stend på havet og på jordi!»
And the voice, which I heard from heaven, spake to me again, and said, Go, take the little book which is open in the hand of the angel that standeth upon the sea and upon the earth.
9 Og eg gjekk burt til engelen og sagde til honom: «Gjev meg den litle boki!» Og han sagde til meg: «Tak og et henne, og ho skal svida i magen din; men i munnen din skal ho vera søt som honning.»
And I went to the angel, and said to him, Give me the little book. And he said to me, Take it, and eat it up: and it shall make thy belly bitter, but in thy mouth it will be sweet as honey.
10 Og eg tok den litle boki or handi på engelen og åt henne, og ho var søt som honning i munnen min, men då eg hadde ete henne, sveid det i magen min.
And I took the little book out of the angel's hand, and ate it up: and it was in my mouth sweet as honey, and when I had eaten it my belly was bitter.
11 Og dei segjer til meg: «Du skal atter spå um mange landslydar og folk og tungemål og kongar.»
And he said unto me, Thou must prophesy again of many people and nations and tongues and kings.

< Apenbaring 10 >