Salmenes 90

1 Ei bøn av gudsmannen Moses. Herre, du hev vore ei livd for oss frå ætt til ætt.

Ko e Lotu ʻa Mōsese ko e tangata ʻoe ʻOtua. ‌ʻE Sihova, ko koe ko homau hūfanga ʻi he toʻutangata kotoa pē.

2 Fyrr fjelli vart til, og du skapte jordi og heimen, ja frå æva og til æva er du Gud.

‌ʻI he teʻeki ai fakatupu ʻae ngaahi moʻunga, pea teʻeki ai te ke ngaohi ʻae fonua mo māmani, ʻio, talu mei muʻa ʻo aʻu ʻo taʻengata, ko koe pe ko e ʻOtua.

3 Du let menneskja venda um til dust og segjer: «Vend um att, de menneskjeborn!»

‌ʻOku ke liliu ʻae tangata ke ʻauha; pea ke pehē, “Tafoki, ʻakimoutolu ʻae fānau ʻae tangata.”

4 For tusund år er i dine augo som dagen i går når han lid, som ei vakt um natti.

He ʻoku tatau ʻi ho ʻao ʻae taʻu ʻe afe mo e ʻaneafi ʻi hono hili ange ia, pea mo e leʻo ʻi he pō.

5 Du riv deim burt som i flaum, dei vert som ein svevn, um morgonen er dei som groande graset;

‌ʻOku ke ʻave ʻakinautolu ʻo hangē ko e ʻave ʻe he vaitafe; ʻoku nau hangē ko e mohe: ʻi he pongipongi ʻoku nau tatau mo e mohuku ʻoku tupu hake.

6 um morgonen blømer det og gror, um kvelden visnar det burt og turkast upp.

‌ʻI he pongipongi ʻoku lau maʻuiʻui ia, pea tupu hake: ʻi he efiafi ʻoku tuʻusi hifo ia, pea mae.

7 For me hev forgjengest ved din vreide, og ved din harm er me burtskræmde.

He ʻoku mau ʻauha ʻi ho houhau, pea ʻoku mau mamahi ʻi ho tuputāmaki.

8 Du hev sett våre misgjerder for augo dine, vår løynde synd i ljoset frå di åsyn.

Kuo ke tuku ʻemau ngaahi hia ʻi ho ʻao, pea mo ʻemau ngaahi angahala fufū ʻi he maama ʻo ho fofonga.

9 For alle våre dagar er framfarne i din vreide, me hev livt våre år til ende som ein sukk.

He ʻoku ʻosi atu homau ngaahi ʻaho kotoa pē ʻi ho houhau: ʻoku mau fakaʻosi homau ngaahi taʻu ʻo hangē ko e talanoa ʻoku lau.

10 Vår livstid, ho varer sytti år, og når der er mykje kraft, åtteti år, og jamvel det stoltaste er møda og fåfengd, for snart er det framfare, og me flaug burt.

Ko e ngaahi ʻaho ʻo homau taʻu ko e taʻu ʻe fitungofulu; pea kapau ʻe hoko ia ʻi hono mālohi ke valungofulu, ko hono mālohi ko e ngāue mo e mamahi; he ʻoku tuʻusi vave ia, pea ʻoku mau puna atu.

11 Kven kjenner styrken i din vreide og din harm, soleis som ein bør ottast deg?

Ko hai ʻoku ne ʻiloʻi ʻae mālohi ʻo ho houhau? ʻO hangē ko ho manavahēʻia, ʻoku pehē ho houhau.

12 Å telja våre dagar, det lære du oss, at me kann få visdom i hjarta.

Ke pehē hoʻo akonakiʻi ʻakimautolu ke mau lau homau ngaahi ʻaho, koeʻuhi ke mau fakatokangaʻi homau loto ki he poto.

13 Vend um, Herre! Kor lenge? Og lat det gjera deg vondt for tenarane dine!

Tafoki, ʻE Sihova, ʻe fēfē hono fuoloa? Pea ke lolou koeʻuhi ko hoʻo kau tamaioʻeiki.

14 Metta oss med di miskunn når morgonen renn, so vil me fegnast og gleda oss alle våre dagar!

Ke ke fakamākona vave ʻakimautolu ʻaki hoʻo ʻaloʻofa; koeʻuhi ke mau fiefia mo nekeneka ʻi homau ʻaho fulipē.

15 Gled oss etter dei dagar du hev bøygt oss, etter dei år me hev set ulukka!

Ke ke fakafiefiaʻi ʻakimautolu ʻo fakatatau ki he ngaahi ʻaho ne ke fakamamahiʻi ai ʻakimautolu, pea mo e ngaahi taʻu kuo mau mamata ai ki he kovi.

16 Lat di gjerning syna seg for tenarane dine og din herlegdom yver deira born!

Pea ke tuku ke hā ki hoʻo kau tamaioʻeiki ʻa hoʻo ngāue, pea mo ho nāunau ki heʻenau fānau.

17 Og Herren, vår Guds ynde vere yver oss, og det våre hender gjer, gjeve du framgang for oss, ja, det våre hender gjer, det gjeve du framgang!

Pea ke ʻiate kimautolu ʻae lelei ʻo Sihova ko homau ʻOtua: pea ke fokotuʻu ke maʻu ʻae ngāue ʻa homau nima kiate kimautolu; ʻio, ko e ngāue ʻa homau nima ke fakamaau ia.