Salmenes 88
1 Ein song, ein salme av Korahs born. Til songmeisteren; etter Mahalat leannot; ein song til lærdom av ezrahiten Heman. Herre, min Frelse-Gud! Dag og natt ropar eg framfyre deg.
A Song. A Psalm. Of the sons of Korah. To the chief music-maker; put to Mahalath Leannoth. Maschil. Of Heman the Ezrahite. O Lord, God of my salvation, I have been crying to you for help by day and by night:
2 Lat mi bøn koma for di åsyn, bøyg ditt øyra til mitt klagerop!
Let my prayer come before you; give ear to my cry:
For my soul is full of evils, and my life has come near to the underworld. (Sheol h7585)
4 Eg er rekna lik deim som fer ned i gravi, eg er som ein mann utan livskraft.
I am numbered among those who go down into the earth; I have become like a man for whom there is no help:
5 Eg er forlaten millom dei daude, som dei ihelslegne som ligg i gravi, som du ikkje meir kjem i hug, då dei er avskorne frå di hand.
My soul is among the dead, like those in the underworld, to whom you give no more thought; for they are cut off from your care.
6 Du hev lagt meg i den djupe hola, i myrkrer, i ovdjup.
You have put me in the lowest deep, even in dark places.
7 Din harm kvilar tungt på meg, og med alle dine bylgjor trengjer du meg. (Sela)
The weight of your wrath is crushing me, all your waves have overcome me. (Selah)
8 Du hev drive mine kjenningar langt burt frå meg, du hev gjort meg til ein styggedom for deim, eg er innestengd og kann ikkje koma ut.
You have sent my friends far away from me; you have made me a disgusting thing in their eyes: I am shut up, and not able to come out.
9 Mitt auga hev vanmegtast av liding, eg hev kalla på deg kvar dag, Herre, eg hev rett ut mine hender til deg.
My eyes are wasting away because of my trouble: Lord, my cry has gone up to you every day, my hands are stretched out to you.
10 Gjer du vel under for dei daude? eller vil skuggar stand upp og lova deg? (Sela)
Will you do works of wonder for the dead? will the shades come back to give you praise? (Selah)
11 Tru dei i gravi fortel um di miskunn, og um di truskap i avgrunnen?
Will the story of your mercy be given in the house of the dead? will news of your faith come to the place of destruction?
12 Vert dine under kjende i myrkret, og di rettferd i gløymelandet?
May there be knowledge of your wonders in the dark? or of your righteousness where memory is dead?
13 Men eg ropar til deg, Herre, og um morgonen kjem mi bøn imot deg.
But to you did I send up my cry, O Lord; in the morning my prayer came before you.
14 Kvifor, Herre, støyter du burt mi sjæl? Kvifor løyner du ditt andlit for meg?
Lord, why have you sent away my soul? why is your face covered from me?
15 Arm er eg og døyande frå ungdomen av, eg ber dine rædslor, eg lyt gjeva meg yver.
I have been troubled and in fear of death from the time when I was young; your wrath is hard on me, and I have no strength.
16 Logarne av din harm hev gjenge yver meg, dine skræmor hev gjort meg til inkjes.
The heat of your wrath has gone over me; I am broken by your cruel punishments.
17 Dei hev ringa seg um meg som vatn all dagen, dei hev i samlag kringsett meg.
They are round me all the day like water; they have made a circle about me.
18 Du hev drive langt burt frå meg ven og næste, mine kjenningar er myrkret.
You have sent my friends and lovers far from me; I am gone from the memory of those who are dear to me.
