Salmenes 83
1 Ein song, ein salme av Asaf. Gud, teg ikkje! haldt deg ikkje still og roleg, Gud!
A song. A Psalm by Asaph. God, do not keep silent. Do not keep silent, and do not be still, God.
2 For sjå, dine fiendar bråkar, og dei som hatar deg, lyfter hovudet!
For, behold, your enemies are stirred up. Those who hate you have lifted up their heads.
3 Mot ditt folk legg dei sløge råder, og dei samråder seg mot deim som du tek vare på.
They conspire with cunning against your people. They plot against your cherished ones.
4 Dei segjer: «Kom, lat oss rydja deim ut, so dei ikkje lenger er eit folk! og Israels namn skal ingen meir koma i hug!»
“Come,” they say, “let’s destroy them as a nation, that the name of Israel may be remembered no more.”
5 For dei hev av hjarta samrådt seg, mot deg gjeng dei i pakt.
For they have conspired together with one mind. They form an alliance against you.
6 Edoms tjeld og ismaelitarne, Moab og hagarenarne,
The tents of Edom and the Ishmaelites; Moab, and the Hagrites;
7 Gebal og Ammon og Amalek, Filistarland med deim som bur i Tyrus.
Gebal, Ammon, and Amalek; Philistia with the inhabitants of Tyre;
8 Ogso Assur hev gjenge i lag med deim, han låner sin arm til Lots søner. (Sela)
Assyria also is joined with them. They have helped the children of Lot. (Selah)
9 Gjer med deim som med Midjan! som med Sisera, som med Jabin ved Kisons bekk!
Do to them as you did to Midian, as to Sisera, as to Jabin, at the river Kishon;
10 Dei vart øydelagde ved En-Dor, dei vart til møk på marki.
who perished at Endor, who became as dung for the earth.
11 Far med deim, deira fremste menner, som med Oreb og Ze’eb, og med alle deira hovdingar som med Zebah og Salmunna!
Make their nobles like Oreb and Zeeb, yes, all their princes like Zebah and Zalmunna,
12 deim som segjer: «Lat oss hertaka Guds bustader!»
who said, “Let’s take possession of God’s pasture lands.”
13 Min Gud, gjer deim som ein dustkvervel, som agner for vinden!
My God, make them like tumbleweed, like chaff before the wind.
14 Lik ein eld som brenn ein skog, lik ein loge som set eld på fjell,
As the fire that burns the forest, as the flame that sets the mountains on fire,
15 soleis forfylgje du deim med din storm og skræme deim med ditt uver!
so pursue them with your tempest, and terrify them with your storm.
16 Fyll deira andlit med skam, at dei må søkja ditt namn, Herre!
Fill their faces with confusion, that they may seek your name, LORD.
17 Lat deim skjemmast og skræmast æveleg og alltid, lat dei verta skjemde og ganga til grunnar!
Let them be disappointed and dismayed forever. Yes, let them be confounded and perish;
18 Og lat deim få vita, at einast du hev namnet Herre, den Høgste yver heile jordi!
that they may know that you alone, whose name is the LORD, are the Most High over all the earth.
