Salmenes 80

1 Til songmeisteren, etter «Liljor»; eit vitnemål av Asaf, ein salme. Du Israels hyrding, vend øyra til! du som fører Josef som ei hjord, du som tronar yver kerubarne, syn deg herleg!

To the chief Musician upon Shoshannim Eduth, A Psalm of Asaph. Give ear, O Shepherd of Israel, thou that leadest Joseph like a flock; thou that dwellest [between] the cherubim, shine forth.

2 Vekk upp ditt velde for Efraim og Benjamin og Manasse, og kom oss til hjelp!

Before Ephraim and Benjamin and Manasseh stir up thy strength, and come [and] save us.

3 Gud, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!

Turn us again, O God, and cause thy face to shine; and we shall be saved.

4 Herre Gud, Allhers drott! Kor lenge du frøser av harm, endå folket ditt bed!

O LORD God of hosts, how long wilt thou be angry against the prayer of thy people?

5 Du gav deim tårebrød til å eta og tåror til å drikka i fullt mål.

Thou feedest them with the bread of tears; and givest them tears to drink in great measure.

6 Du sette oss til eit trættemål for våre grannar, og våre fiendar spottar seg imillom.

Thou makest us a strife to our neighbors: and our enemies laugh among themselves.

7 Gud, allhers drott, reis oss upp att og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!

Turn us again, O God of hosts, and cause thy face to shine; and we shall be saved.

8 Eit vintre flutte du frå Egyptarland, du dreiv heidningar ut og planta det.

Thou hast brought a vine out of Egypt: thou hast cast out the heathen, and planted it.

9 Du rudde rom for det, og det feste rot og fyllte landet.

Thou preparedst [room] before it, and didst cause it to take deep root, and it filled the land.

10 Fjell vart løynde av skuggen frå det, og Guds cedrar av greinerne.

The hills were covered with the shade of it, and its boughs [were like] the goodly cedars.

11 Det strekte sine greiner ut til havet, og sine renningar burt imot elvi.

She sent out her boughs to the sea, and her branches to the river.

12 Kvi hev du rive ned gardarne ikring det, so alle som gjeng framum på vegen, plukkar av det?

Why hast thou [then] broke down her hedges, so that all they who pass by the way do pluck her?

13 Svinet frå skogen gneg på det og dyri på marki beitar i det.

The boar from the wood doth waste it, and the wild beast of the field doth devour it.

14 Gud, allhers drott, vend um att! skoda ned frå himmelen og sjå og vitja ditt vintre!

Return, we beseech thee, O God of hosts: look down from heaven, and behold, and visit this vine;

15 og verna um det som di høgre hand hev planta, og um den son du hev valt deg ut!

And the vineyard which thy right hand planted, and the branch [that] thou madest strong for thyself.

16 Det er brent med eld, det er avhogge, for trugsl frå ditt andlit gjeng dei til grunnar.

[It is] burnt with fire, [it is] cut down: they perish at the rebuke of thy countenance.

17 Haldt di hand yver mannen ved di høgre hand, yver menneskjesonen som du hev valt deg ut,

Let thy hand be upon the man of thy right hand, upon the son of man [whom] thou madest strong for thyself.

18 so vil me ikkje vika frå deg! Gjer oss levande att, so vil me kalla på ditt namn!

So will we not go back from thee: revive us, and we will call upon thy name.

19 Herre Gud, allhers drott, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!

Turn us again, O LORD God of hosts, cause thy face to shine; and we shall be saved.