Salmenes 80
1 Til songmeisteren, etter «Liljor»; eit vitnemål av Asaf, ein salme. Du Israels hyrding, vend øyra til! du som fører Josef som ei hjord, du som tronar yver kerubarne, syn deg herleg!
“For the leader of the music. Upon the Shushan-Eduth. A psalm of Asaph.” Give ear, O Shepherd of Israel! Thou who leadest Joseph like a flock, Thou who sittest between the cherubs, shine forth!
2 Vekk upp ditt velde for Efraim og Benjamin og Manasse, og kom oss til hjelp!
Before Ephraim and Benjamin and Manasseh, stir up thy strength, And come and save us!
3 Gud, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
Bring us back, O God! And cause thy face to shine, that we may be saved!
4 Herre Gud, Allhers drott! Kor lenge du frøser av harm, endå folket ditt bed!
O LORD, God of hosts! How long wilt thou be angry against the prayer of thy people?
5 Du gav deim tårebrød til å eta og tåror til å drikka i fullt mål.
For thou causest them to eat the bread of tears, And givest them tears to drink, in full measure.
6 Du sette oss til eit trættemål for våre grannar, og våre fiendar spottar seg imillom.
Thou hast made us the object of strife to our neighbors, And our enemies hold us in derision.
7 Gud, allhers drott, reis oss upp att og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
Bring us back, O God of hosts! And cause thy face to shine that we may be saved!
8 Eit vintre flutte du frå Egyptarland, du dreiv heidningar ut og planta det.
Thou didst bring a vine out of Egypt; Thou didst expel the nations, and plant it.
9 Du rudde rom for det, og det feste rot og fyllte landet.
Thou didst prepare a place for it; It spread its roots, and filled the land.
10 Fjell vart løynde av skuggen frå det, og Guds cedrar av greinerne.
The mountains were covered with its shade, And its branches were like the cedars of God.
11 Det strekte sine greiner ut til havet, og sine renningar burt imot elvi.
It sent out its boughs to the sea, And its branches to the river.
12 Kvi hev du rive ned gardarne ikring det, so alle som gjeng framum på vegen, plukkar av det?
Why hast thou now broken down its hedges, So that all who pass by do pluck from it?
13 Svinet frå skogen gneg på det og dyri på marki beitar i det.
The boar from the wood doth waste it, And the wild beast of the forest doth devour it.
14 Gud, allhers drott, vend um att! skoda ned frå himmelen og sjå og vitja ditt vintre!
O God of hosts! return, we beseech thee, Look down from heaven, and behold, And have regard to this vine!
15 og verna um det som di høgre hand hev planta, og um den son du hev valt deg ut!
Protect what thy right hand planted; The branch which thou madest strong for thyself!
16 Det er brent med eld, det er avhogge, for trugsl frå ditt andlit gjeng dei til grunnar.
It is burnt with fire; it is cut down; Under thy rebuke they perish.
17 Haldt di hand yver mannen ved di høgre hand, yver menneskjesonen som du hev valt deg ut,
May thy hand be over the man of thy right hand, The man whom thou madest strong for thyself!
18 so vil me ikkje vika frå deg! Gjer oss levande att, so vil me kalla på ditt namn!
So will we no more turn back from thee: Revive us, and upon thy name alone will we call!
19 Herre Gud, allhers drott, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
Bring us back, O LORD, God of hosts! And cause thy face to shine, that we may he saved!
