Salmenes 80

1 Til songmeisteren, etter «Liljor»; eit vitnemål av Asaf, ein salme. Du Israels hyrding, vend øyra til! du som fører Josef som ei hjord, du som tronar yver kerubarne, syn deg herleg!

For the Chief Musician; set to Shoshannim Eduth. A Psalm of Asaph. Give ear, O Shepherd of Israel, Thou that leadest Joseph like a flock; Thou that sittest [above] the cherubim, shine forth.

2 Vekk upp ditt velde for Efraim og Benjamin og Manasse, og kom oss til hjelp!

Before Ephraim and Benjamin and Manasseh, stir up thy might, And come to save us.

3 Gud, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!

Turn us again, O God; And cause thy face to shine, and we shall be saved.

4 Herre Gud, Allhers drott! Kor lenge du frøser av harm, endå folket ditt bed!

O Jehovah God of hosts, How long wilt thou be angry against the prayer of thy people?

5 Du gav deim tårebrød til å eta og tåror til å drikka i fullt mål.

Thou hast fed them with the bread of tears, And given them tears to drink in large measure.

6 Du sette oss til eit trættemål for våre grannar, og våre fiendar spottar seg imillom.

Thou makest us a strife unto our neighbors; And our enemies laugh among themselves.

7 Gud, allhers drott, reis oss upp att og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!

Turn us again, O God of hosts; And cause thy face to shine, and we shall be saved.

8 Eit vintre flutte du frå Egyptarland, du dreiv heidningar ut og planta det.

Thou broughtest a vine out of Egypt: Thou didst drive out the nations, and plantedst it.

9 Du rudde rom for det, og det feste rot og fyllte landet.

Thou preparedst [room] before it, And it took deep root, and filled the land.

10 Fjell vart løynde av skuggen frå det, og Guds cedrar av greinerne.

The mountains were covered with the shadow of it, And the boughs thereof were [like] cedars of God.

11 Det strekte sine greiner ut til havet, og sine renningar burt imot elvi.

It sent out its branches unto the sea, And its shoots unto the River.

12 Kvi hev du rive ned gardarne ikring det, so alle som gjeng framum på vegen, plukkar av det?

Why hast thou broken down its walls, So that all they that pass by the way do pluck it?

13 Svinet frå skogen gneg på det og dyri på marki beitar i det.

The boar out of the wood doth ravage it, And the wild beasts of the field feed on it.

14 Gud, allhers drott, vend um att! skoda ned frå himmelen og sjå og vitja ditt vintre!

Turn again, we beseech thee, O God of hosts: Look down from heaven, and behold, and visit this vine,

15 og verna um det som di høgre hand hev planta, og um den son du hev valt deg ut!

And the stock which thy right hand planted, And the branch that thou madest strong for thyself.

16 Det er brent med eld, det er avhogge, for trugsl frå ditt andlit gjeng dei til grunnar.

It is burned with fire, it is cut down: They perish at the rebuke of thy countenance.

17 Haldt di hand yver mannen ved di høgre hand, yver menneskjesonen som du hev valt deg ut,

Let thy hand be upon the man of thy right hand, Upon the son of man whom thou madest strong for thyself.

18 so vil me ikkje vika frå deg! Gjer oss levande att, so vil me kalla på ditt namn!

So shall we not go back from thee: Quicken thou us, and we will call upon thy name.

19 Herre Gud, allhers drott, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!

Turn us again, O Jehovah God of hosts; Cause thy face to shine, and we shall be saved.