Salmenes 79

1 Ein salme av Asaf. Gud, heidningar er komen inn i arven din, dei hev gjort ditt heilage tempel ureint, dei hev gjort Jerusalem til steinhaugar.

E KE Akua e, ua komo mai ko na aina e iloko o kou hooilina; Ua hoohaumia lakou i kou luakini hoano; A ua hoolilo no hoi ia Ierusalema, i ahu opala.

2 Dei hev gjeve liki av dine tenarar til føda for fuglarne under himmelen, kjøtet av dine trugne til landsens villdyr.

Ua haawi lakou i na kupapau o kau poe kauwa, I ai na na manu o ka lewa; A me ke kino no hoi o kou poe haipule, Na na holoholona o ka honua.

3 Dei hev rent ut deira blod som vatn kringum Jerusalem, og det var ingen som jorda deim.

Ua hookahe lakou i ko lakou nei koko me he wai la, A puni o Ierusalema; aohe mea nana e kanu iho.

4 Me hev vorte til spott for våre grannar, til hæding og lått for deim som bur ikring.

Ua lilo makou i mea hoowahawahaia e ka poe e noho kokoke mai ana ia makou, He mea hoaikola, a akaaka hoi i ka poe e noho mai la a puni makou.

5 Kor lenge, Herre, vil du æveleg vera vreid? Kor lenge skal din brennhug loga som eld?

Pehea la ka loihi, e Iehova? E huhu mau loa mai anei oe? E a anei kou lili me he ahi la?

6 Renn din harme ut yver heidningarne som ikkje kjenner deg, og yver dei kongerike som ikkje kallar på ditt namn!

E ninini mai oe i kou huhu maluna o ko na aina e, Ka poe i ike ole ia oe, Maluna hoi o na aupuni i kahea ole aku i kou inoa.

7 For dei hev ete upp Jakob, og hans bustad hev dei øydelagt.

No ka mea, ua hoopau lakou ia Iakoba, A ua hooneoneo hoi i kona wahi i noho ai.

8 Kom ikkje i hug mot oss synderne åt våre forfeder, lat di miskunn snart koma imot oss, for me er svært utmødde!

Mai hoomanao mai oe i na hala o ka makou poe kupuna, I mea e hewa'i makou: E hoowikiwiki mai oe i kou lokomaikai, No ka mea, ua pilikia loa makou.

9 Hjelp oss, du vår Frelse-Gud, for ditt namns æra skuld! og frels oss og forlat oss våre synder for ditt namn skuld!

E kokua mai oe ia makou, e ke Akua o ko makou ola, I mea e hoonaniia'i kou inoa: E hoopakele mai oe ia makou, E kala mai hoi i ko makou hewa, no kou inoa iho.

10 Kvifor skal heidningarne segja: «Kvar er deira Gud?» Lat det for våre augo verta kjent millom heidningarne, at det kjem hemn yver det utrende blodet av dine tenarar!

No ke aha la e olelo mai ai ko na aina e, Auhea la ko lakou Akua? Ina e ikeia oia e ko na aina e imua o ko makou mau maka, E hoopai ana i ke koko o kau poe kauwa i hookaheia.

11 Lat sukken frå den bundne koma for di åsyn! So sterk som armen din er, spar daudens born!

Ina e hiki aku imua ou ke kaniuhu ana o ke pio; E like me ka nui o kou mana, e hoopakele mai oe i na keiki o ka make.

12 Gjev våre grannar sjufald att i deira fang den spott som dei hev spotta deg med, Herre!

Maluna o ka poe e noho kokoke mai ana ia makou, E hoihoi pahiku oe iloko o ko lakou umauma, I ka hoino a lakou i hoino aku ai ia oe, e ka Haku e.

13 Og me, ditt folk og den hjord du beiter, me vil lova deg æveleg, frå ætt til ætt vil me kunngjera din pris.

Alaila, o makou, na kanaka ou, a me na hipa au i hanai ai, E mililaui mau aku no makou ia oe; A e hookani makou i kou nani i na hanauna a pau.