Salmenes 78

1 Ein song til lærdom av Asaf. Lyd, mitt folk, på læra mi, legg øyra til det munnen min talar!

Give ear, O my people, to my law: incline your ears to the words of my mouth.

2 Eg vil opna min munn med fyndord, eg vil lata gåtor frå gamall tid strøyma ut.

I will open my mouth in a parable: I will utter dark sayings of old:

3 Det me hev høyrt og veit, og det våre feder hev fortalt oss,

Which we have heard and known, and our fathers have told us.

4 det vil me ikkje dylja for deira born, men fortelja Herrens pris for den komande ætti, og hans styrke og hans under, som han hev gjort.

We will not hide them from their children, showing to the generation to come the praises of the LORD, and his strength, and his wonderful works that he has done.

5 Han hev sett upp eit vitnemål i Jakob, og ei lov hev han lagt i Israel, som han baud våre feder, til å kunngjera deim for borni,

For he established a testimony in Jacob, and appointed a law in Israel, which he commanded our fathers, that they should make them known to their children:

6 so den komande ætti, dei born som skulde verta fødde, kunde kjenna deim, at dei kunde koma fram og fortelja um deim til sine born,

That the generation to come might know them, even the children which should be born; who should arise and declare them to their children:

7 og setja si von til Gud, og ikkje gløyma Guds verk, men taka vare på hans bodord,

That they might set their hope in God, and not forget the works of God, but keep his commandments:

8 og ikkje vera som deira feder, ei tver og tråssug ætt, ei ætt som ikkje gjorde sitt hjarta fast, og som i si ånd ikkje var trufast mot Gud.

And might not be as their fathers, a stubborn and rebellious generation; a generation that set not their heart aright, and whose spirit was not steadfast with God.

9 Efraims born, dei væpna bogeskyttarar, dei snudde på stridsdagen.

The children of Ephraim, being armed, and carrying bows, turned back in the day of battle.

10 Dei heldt ikkje Guds pakt og vilde ikkje ferdast i hans lov.

They kept not the covenant of God, and refused to walk in his law;

11 Og dei gløymde hans storverk og hans under som han hadde synt deim.

And forgot his works, and his wonders that he had showed them.

12 For deira feder hadde han gjort under i Egyptarlandet på Soans mark.

Marvelous things did he in the sight of their fathers, in the land of Egypt, in the field of Zoan.

13 Han kløyvde havet og let deim ganga igjenom, og let vatnet standa som ein haug.

He divided the sea, and caused them to pass through; and he made the waters to stand as an heap.

14 Og han leidde deim med skyi um dagen, og heile natti ved elds ljos.

In the daytime also he led them with a cloud, and all the night with a light of fire.

15 Han kløyvde berg i øydemarki og let deim drikka som av store vatsdjup.

He split the rocks in the wilderness, and gave them drink as out of the great depths.

16 Og han let bekkjer koma or fjellet og fekk vatn til å renna ned som elvar.

He brought streams also out of the rock, and caused waters to run down like rivers.

17 Men dei heldt endå på og synda imot honom, og var tråssuge mot den Høgste i øydemarki.

And they sinned yet more against him by provoking the most High in the wilderness.

18 Og dei freista Gud i sitt hjarta, so dei kravde mat for si lyst.

And they tempted God in their heart by asking meat for their lust.

19 Og dei tala imot Gud, dei sagde: «Kann vel Gud duka bord i øydemarki?

Yes, they spoke against God; they said, Can God furnish a table in the wilderness?

20 Sjå, han slo i berg, so vatn rann ut, og bekkjer fløymde. Tru han og kann gjeva brød, eller koma med kjøt til sitt folk?»

Behold, he smote the rock, that the waters gushed out, and the streams overflowed; can he give bread also? can he provide flesh for his people?

21 Difor, då Herren høyrde det, vart han harm, og eld loga upp mot Jakob, og vreide reiste seg mot Israel;

Therefore the LORD heard this, and was wroth: so a fire was kindled against Jacob, and anger also came up against Israel;

22 for dei trudde ikkje på Gud og leit ikkje på hans frelsa.

Because they believed not in God, and trusted not in his salvation:

23 Og han gav skyerne ovantil, og himmelportarne let han upp.

Though he had commanded the clouds from above, and opened the doors of heaven,

24 Og han let manna regna yver deim til føda, og himmelkorn gav han deim.

And had rained down manna on them to eat, and had given them of the corn of heaven.

25 Englebrød fekk menneskje eta, nista sende han deim til mette.

Man did eat angels’ food: he sent them meat to the full.

26 Han let austanvinden fara ut i himmelen, og han førde sunnanvinden fram ved si magt.

He caused an east wind to blow in the heaven: and by his power he brought in the south wind.

27 Og han let kjøt regna yver deim som dust, og fljugande fuglar som havsens sand,

He rained flesh also on them as dust, and feathered fowls like as the sand of the sea:

28 og han let deim falla ned midt i deira læger, kringum deira bustader.

And he let it fall in the middle of their camp, round about their habitations.

29 Og dei åt og vart ovleg mette, og det dei hadde hug på, let han deim få.

So they did eat, and were well filled: for he gave them their own desire;

30 Dei var ikkje komne burt frå si lyst, endå hadde dei maten i munnen,

They were not estranged from their lust. But while their meat was yet in their mouths,

31 då steig Guds vreide upp imot deim, og han drap deira sterke menner hjå deim, og Israels ungdomar slo han ned.

The wrath of God came on them, and slew the fattest of them, and smote down the chosen men of Israel.

32 Med alt dette synda dei endå, og dei trudde ikkje på hans under.

For all this they sinned still, and believed not for his wondrous works.

33 Og han let deira dagar kverva i fåfengd, og deira år i rædsla.

Therefore their days did he consume in vanity, and their years in trouble.

34 Når han slo deim ned, då spurde dei etter honom, og vende um og søkte Gud,

When he slew them, then they sought him: and they returned and inquired early after God.

35 og kom i hug at Gud var deira berg og den høgste Gud var deira atterløysar.

And they remembered that God was their rock, and the high God their redeemer.

36 Men dei gjølte for honom med sin munn, og laug for honom med si tunga.

Nevertheless they did flatter him with their mouth, and they lied to him with their tongues.

37 Og deira hjarta hekk ikkje fast ved honom, og dei var ikkje true mot hans pakt.

For their heart was not right with him, neither were they steadfast in his covenant.

38 Men han er miskunnsam, han forlet skuld og tyner ikkje, og mange gonger let han sin vreide venda um, og han vakte ikkje heile sin harm.

But he, being full of compassion, forgave their iniquity, and destroyed them not: yes, many a time turned he his anger away, and did not stir up all his wrath.

39 Og han kom i hug at dei var kjøt, ein andepust som kverv og ikkje kjem att.

For he remembered that they were but flesh; a wind that passes away, and comes not again.

40 Kor ofte dei tråssa honom i øydemarki og gjorde honom sorg i audni!

How oft did they provoke him in the wilderness, and grieve him in the desert!

41 Og dei freista atter Gud og krenkte Israels Heilage.

Yes, they turned back and tempted God, and limited the Holy One of Israel.

42 Dei kom ikkje handi hans i hug, eller den dagen då han fria deim frå fienden,

They remembered not his hand, nor the day when he delivered them from the enemy.

43 då han gjorde sine teikn i Egyptarland, og sine undergjerningar på Soans mark.

How he had worked his signs in Egypt, and his wonders in the field of Zoan.

44 Og han gjorde deira elvar til blod, og sine rennande vatn kunde dei ikkje drikka.

And had turned their rivers into blood; and their floods, that they could not drink.

45 Han sende imot deim flugesvermar som åt deim upp, og froskar som tynte deim.

He sent divers sorts of flies among them, which devoured them; and frogs, which destroyed them.

46 Og han gav deira grøda til gnagaren og deira arbeid til grashoppen.

He gave also their increase to the caterpillar, and their labor to the locust.

47 Han slo deira vintre ned med hagl og deira morbærtre med haglsteinar.

He destroyed their vines with hail, and their sycomore trees with frost.

48 Og han gav deira fe til haglet og deira hjorder til eldingarne.

He gave up their cattle also to the hail, and their flocks to hot thunderbolts.

49 Han sende på deim sin brennande vreide, sinne og harm og trengsla, ei sending av uferds-englar.

He cast on them the fierceness of his anger, wrath, and indignation, and trouble, by sending evil angels among them.

50 Han braut veg for sin vreide, han sparde ikkje deira sjæl for dauden, og deira liv gav han til sotti.

He made a way to his anger; he spared not their soul from death, but gave their life over to the pestilence;

51 Og han slo alle fyrstefødde i Egyptarland, fyrstegrøda av dei sterke i Khams tjeld.

And smote all the firstborn in Egypt; the chief of their strength in the tabernacles of Ham:

52 Og han let sitt folk fara av stad som sauer, og førde deim som ei hjord i øydemarki.

But made his own people to go forth like sheep, and guided them in the wilderness like a flock.

53 Og han leidde deim trygt, og dei ræddast ikkje, men havet løynde deira fiendar.

And he led them on safely, so that they feared not: but the sea overwhelmed their enemies.

54 Og han førde deim til sitt heilage landmerke, det fjell som hans høgre hand hadde vunne.

And he brought them to the border of his sanctuary, even to this mountain, which his right hand had purchased.

55 Og han dreiv ut heidningar for deim, og let deira land falla til deim som arv, og let Israels ætter bu i deira tjeld.

He cast out the heathen also before them, and divided them an inheritance by line, and made the tribes of Israel to dwell in their tents.

56 Men dei freista Gud, den Høgste, og tråssa honom, og hans vitnemål agta dei ikkje på.

Yet they tempted and provoked the most high God, and kept not his testimonies:

57 Og dei veik av og var utrugne som deira feder, dei vende um som ein veik boge.

But turned back, and dealt unfaithfully like their fathers: they were turned aside like a deceitful bow.

58 Dei harma honom med sine haugar og eggja honom med sine avgudar.

For they provoked him to anger with their high places, and moved him to jealousy with their graven images.

59 Gud høyrde det og vart vreid, og han vart svært leid av Israel.

When God heard this, he was wroth, and greatly abhorred Israel:

60 Og han gjekk burt frå sin bustad i Silo, det tjeld han hadde slege upp millom menneskje.

So that he forsook the tabernacle of Shiloh, the tent which he placed among men;

61 Og han let sin styrke verta førd burt som fange, og gav si æra i fiendehand.

And delivered his strength into captivity, and his glory into the enemy’s hand.

62 Og han gav sitt folk til sverdet, og på sin arv harmast han.

He gave his people over also to the sword; and was wroth with his inheritance.

63 Eld åt deira unge menner, og deira møyar fekk ingen bruresong.

The fire consumed their young men; and their maidens were not given to marriage.

64 Deira prestar fall for sverdet, og deira enkjor fekk ikkje syrgja

Their priests fell by the sword; and their widows made no lamentation.

65 Då vakna Herren som ein sovande, som ei kjempa frå rus av vin.

Then the LORD awaked as one out of sleep, and like a mighty man that shouts by reason of wine.

66 Og han slo sine fiendar attende, og han førde yver deim æveleg skam.

And he smote his enemies in the hinder parts: he put them to a perpetual reproach.

67 Og han støytte burt Josefs tjeld, og Efraims ætt valde han ikkje ut.

Moreover he refused the tabernacle of Joseph, and chose not the tribe of Ephraim:

68 Men han valde Judas ætt, Sions fjell som han elska.

But chose the tribe of Judah, the mount Zion which he loved.

69 Og han bygde sin heilagdom som høge fjell, liksom jordi som han hev grunnfest til æveleg tid.

And he built his sanctuary like high palaces, like the earth which he has established for ever.

70 Og han valde ut David, sin tenar, og tok honom frå sauegrindarne.

He chose David also his servant, and took him from the sheepfolds:

71 Han førde honom frå lambsauerne som han fylgde, til å gjæta Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.

From following the ewes great with young he brought him to feed Jacob his people, and Israel his inheritance.

72 Og han gjætte deim etter sitt ærlege hjarta, og med si kloke hand leidde han deim.

So he fed them according to the integrity of his heart; and guided them by the skillfulness of his hands.