Salmenes 74
1 Ein song til lærdom av Asaf. Kvifor hev du, Gud, støytt oss burt til æveleg tid? Kvifor ryk din vreide mot den hjord du beiter?
[A Psalm] of instruction for Asaph. Wherefore hast thou rejected [us], O God, for ever? [wherefore] is thy wrath kindled against the sheep of thy pasture?
2 Kom i hug din lyd som du fekk deg i fordoms tid, som du løyste ut til å vera din arvs ætt, Sions fjell der du bur.
Remember thy congregation which thou hast purchased from the beginning; thou didst ransom the rod of thine inheritance; this mount Sion wherein thou hast dwelt.
3 Stig upp til dei ævelege øydehus! Alt hev fienden brote sund i heilagdomen.
Lift up thine hands against their pride continually; [because of] all that the enemy has done wickedly in thy holy places.
4 Dine motstandarar hev bura midt i ditt samlingshus, dei hev sett sine merke upp til merke.
And they that hate thee have boasted in the midst of thy feast; they have set up their standards for signs,
5 Det såg ut som når ein lyfter øksar og høgg i tettvakse tre.
ignorantly as it were in the entrance above;
6 Og no, alt som fanst av utskurd, det slo dei sund med øks og hamar.
they cut down its doors at once with axes as in a wood of trees; they have broken it down with hatchet and stone cutter.
7 Dei hev sett eld på heilagdomen din, reint til grunnen hev dei vanhelga bustaden for ditt namn.
They have burnt thy sanctuary with fire to the ground; they have profaned the habitation of thy name.
8 Dei hev sagt i sitt hjarta: «Lat oss tyna deim alle i hop!» Dei hev brent upp alle Guds samlingshus i landet.
They have said in their heart, [even] all their kindred together, Come, let us abolish the feasts of the Lord from the earth.
9 Våre merke ser me ikkje, det finst ingen profet lenger, og ingen hjå oss som veit kor lenge.
We have not seen our signs; there is no longer a prophet; and [God] will not know us any more.
10 Gud, kor lenge skal motstandaren spotta, fienden vanvyrda ditt namn æveleg?
How long, O God, shall the enemy reproach? shall the enemy provoke thy name forever?
11 Kvifor dreg du di hand, di høgre hand, attende? Tak henne ut or barmen, og øydelegg!
Wherefore turnest thou away thine hand, and thy right hand from the midst of thy bosom for ever?
12 Gud er då min konge frå gamall tid, som skaper frelsa midt på jordi.
But God is our King of old; he has wrought salvation in the midst of the earth.
13 Du skilde havet ved din styrke, du krasa hovudi til drakarne på vatnet.
Thou didst establish the sea, in thy might, thou didst break to pieces the heads of the dragons in the water.
14 Du slo sund hovudi til Livjatan, du gjorde honom til føda for folk i øydemarki.
Thou didst break to pieces the heads of the dragon; thou didst give him [for] meat to the Ethiopian nations.
15 Du let kjelda og bekk renna fram, du turka ut årgangs elvar.
Thou didst cleave fountains and torrents; thou driedst up mighty rivers.
16 Deg høyrer dagen til, deg høyrer og natti til, du hev laga ljosi og soli.
The day is thine, and the night is thine; thou hast prepared the sun and the moon.
17 Du hev sett fast alle grensor på jordi, sumar og vinter - du hev laga deim.
Thou hast made all the borders of the earth; thou hast made summer and spring.
18 Kom i hug dette: Fiendar hev spotta Herren, og eit dårlegt folk hev vanvyrdt ditt namn.
Remember this thy creation: an enemy has reproached the Lord, and a foolish people has provoked thy name.
19 Gjev ikkje turtelduva di til den mordfuse flokken, gløym ikkje æveleg flokken av dine armingar!
Deliver not to the wild beasts a soul that gives praise to thee: forget not for ever the souls of thy poor.
20 Sjå til di pakt! for løyndekrokarne i landet er fulle av valds-bøle.
Look upon thy covenant: for the dark [places] of the earth are filled with the habitations of iniquity.
21 Lat ikkje den nedtrykte snu um med skam, lat den arme og fatige lova ditt namn!
let not the afflicted and shamed one be rejected: the poor and needy shall praise thy name.
22 Statt upp, Gud! før di sak! Kom i hug at du vert spotta av dåren heile dagen!
Arise, O God, plead thy cause: remember thy reproaches that come from the foolish one all the day.
23 Gløym ikkje røysti åt dine fiendar, ståket frå dine motstandarar som alltid stig upp!
Forget not the voice of thy suppliants: let the pride of them that hate thee continually ascend before thee.
