Salmenes 72
1 Av Salomo. Gud, gjev kongen dine domar og kongssonen di rettferd!
Solomon’s. O God! thy justice, give, unto the king, And thy righteousness, unto the son of a king;
2 Han skal døma ditt folk med rettferd og dine armingar med rett.
May he judge, Thy people with righteousness; And thine oppressed ones with justice;
3 Fjelli skal bera fred for folket, og like eins haugarne, ved rettferd.
May the mountains bring peace to the people, And the hills [be laden] with righteousness;
4 Han skal døma armingarne i folket, han skal frelsa borni åt den fatige og knasa valdsmannen.
May he, Vindicate the oppressed of the people, Bring deliverance to the children of the needy, and, Crush the oppressor.
5 Dei skal ottast deg so lenge soli skin, og so lenge månen lyser frå ætt til ætt.
Let men revere thee, With the sun, And in presence of the moon, Unto the remotest generation.
6 Han skal koma ned som regn på nyslegen voll, lik ei regnskur som væter jordi.
Let him come down, Like rain on fields to be mown, Like myriad drops on land to be reaped.
7 I hans dagar skal den rettferdige bløma, og det skal vera mykje fred, alt til det ingen måne er meir.
May righteousness, in his days, blossom forth, And abundance of peace, till there be no moon.
8 Og han skal hava herredom frå hav til hav, og frå elvi til endarne av jordi.
So let him have dominion, From sea to sea, And from the River ["Euphrates"] unto the ends of the earth;
9 Dei som bur i øydemarki, skal bøygja seg for honom, og hans fiendar skal slikka mold.
Before him, let the men of the desert kneel, But, as for his foes, the dust, let them lick;
10 Kongarne frå Tarsis og øyarne skal bera fram gåvor, kongarne frå Sjeba og Seba skal koma med skatt.
The kings of Tarshish and of the Coastlands, A gift, let them render, The kings of Sheba and Seba, A present, let them bring;
11 Alle kongar skal fall ned for honom, alle folkeslag skal tena honom.
Yea let all kings, bow down unto him, Let, all nations, serve him;
12 For han skal frelsa den fatige som ropar, og armingen som ingen hjelpar hev.
Because he Rescueth, The needy from the rich, The oppressed, who hath no helper;
13 Han skal spara vesalmannen og den fatige, og sjælerne åt dei fatige skal han frelsa.
He Pitieth the weak and the needy, And, the lives of the needy, he Saveth:
14 Frå trykk og vald skal han løysa deira sjæl, og dyrt skal blodet deira vera i hans augo.
From extortion, and, violence, he Redeemeth their life, And precious is their blood in his sight.
15 Og han skal liva, og Sjeba-gull skal han gjeva honom, og han skal alltid beda for honom, heile dagen skal han lova honom.
Let him live, then! And be there given unto him of the gold of Sheba, —Let prayer also be offered for him continually, All the day, let him be blessed.
16 Det skal vera ei mengd med korn i landet, på fjelltopparne, grøda skal susa som Libanonskogen, og folk blømer fram i byarne som gras på jordi.
May there be an abundance of corn in the earth, in the top of the mountains, —Let the fruit thereof, wave like Lebanon, And they of the city bloom like the fresh shoots of the earth.
17 Hans namn skal vara i all æva, so lenge soli skin, skal hans namn setja nye renningar, og ved honom skal dei velsigna seg, alle heidningefolk skal prisa honom sæl.
May his Name be age-abiding, In the presence of the sun, let his Name flourish, —And may all the families of the ground bless themselves in him, All nations, pronounce him happy!
18 Lova vere Gud Herren, Israels Gud, han, den einaste som gjer under!
Blessed be Yahweh God, the God of Israel, —Who doeth wondrous things by himself alone;
19 Og lova vere hans herlege namn i all æva! og all jordi verte full av hans æra! Amen, amen!
And blessed be his glorious Name, unto times age-abiding, —And filled with his glory be all the earth, Amen and Amen!
20 Ende på bønerne av David, son åt Isai.
Ended are the prayers of David, son of Jesse.
