Salmenes 71

1 Til deg, Herre, flyr eg, lat meg aldri verta til skammar!

A psalm for David. Of the sons of Jonadab, and the former captives. In thee, O Lord, I have hoped, let me never be put to confusion:

2 Fria meg ut og berga meg ved di rettferd, bøyg ditt øyra til meg og frels meg!

Deliver me in thy justice, and rescue me. Incline thy ear unto me, and save me.

3 Ver meg eit berg til å bu på, der eg alltid kann koma! Du hev påbode frelsa for meg, for du er mitt fjell og mi festning.

Be thou unto me a God, a protector, and a place of strength: that thou mayst make me safe. For thou art my firmament and my refuge.

4 Min Gud, berga meg frå handi til den ugudlege, frå hans neve som er urettferdig og gjer valdsverk!

Deliver me, O my God, out of the hand of the sinner, and out of the hand of the transgressor of the law and of the unjust.

5 For du er den eg vonar på, Herre, Herre, den eg set mi lit til alt frå ungdomen.

For thou art my patience, O Lord: my hope, O Lord, from my youth;

6 På deg hev eg studt meg alt frå morsfanget; du er den som drog meg ut or morslivet, um deg vil eg alltid syngja min lovsong.

By thee have I been confirmed from the womb: from my mother’s womb thou art my protector. Of thee shall I continually sing:

7 Som eit under hev eg vore for mange; men du er mi sterke borg.

I run become unto many as a wonder, but thou art a strong helper.

8 Min munn er full av ditt lov, av di æra heile dagen.

Let my mouth be filled with praise, that I may sing thy glory; thy greatness all the day long.

9 Kasta meg ikkje burt i min alderdom, forlat meg ikkje når mi kraft vert til inkjes!

Cast me not off in the time of old age: when my strength shall fail, do not thou forsake me.

10 For mine fiendar hev sagt um meg, og dei som lurar på mi sjæl, legg råder i hop,

For my enemies have spoken against me; and they that watched my soul have consulted together,

11 og segjer: «Gud hev forlate honom; forfylg honom og tak honom, for det er ingen som bergar!»

Saying: God hath forsaken him: pursue and take him, for there is none to deliver him.

12 Gud, ver ikkje langt frå meg! Min Gud, kom meg snart til hjelp!

O God, be not thou far from me: O my God, make haste to my help.

13 Lat deim som stend etter mitt liv, verta til skammar og ganga til grunnar! Lat deim som søkjer mi ulukka, verta klædde i spott og skam!

Let them be confounded and come to nothing that detract my soul; let them be covered with confusion and shame that seek my hurt.

14 Men eg vil alltid venta, og stødt vil eg lova deg meir og meir.

But I will always hope; and will add to all thy praise.

15 Min munn skal fortelja um di rettferd, um di frelse all dagen, for eg veit ikkje tal på deim.

My mouth shall shew forth thy justice; thy salvation all the day long. Because I have not known learning,

16 Eg vil koma fram med Herrens, Herrens velduge verk, eg vil forkynna di rettferd, berre di.

I will enter into the powers of the Lord: O Lord, I will be mindful of thy justice alone.

17 Gud, du hev lært meg upp alt frå ungdomen, og til dessa kunngjer eg dine undergjerningar.

Thou hast taught me, O God, from my youth: and till now I will declare thy wonderful works.

18 Forlat meg då ikkje heller når eg vert gamall og grå, du Gud, til dess eg fær forkynna um din arm til ei onnor ætt, um di magt til kvar den som skal koma.

And unto old age and grey hairs: O God, forsake me not, Until I shew forth thy arm to all the generation that is to come: Thy power,

19 Og di rettferd, Gud, når upp til det høge, du Gud, som hev gjort store ting, kven er som du?

And thy justice, O God, even to the highest great things thou hast done: O God, who is like to thee?

20 Du som hev late oss sjå mange trengslor og ulukkor, du vil gjera oss livande att og draga oss upp att or dypterne i jordi.

How great troubles hast thou shewn me, many and grievous: and turning thou hast brought me to life, and hast brought me back again from the depths of the earth:

21 Du vil lata meg veksa og vil venda um og trøysta meg.

Thou hast multiplied thy magnificence; and turning to me thou hast comforted me.

22 So vil eg prisa deg med harpespel, din truskap, min Gud! Eg vil syngja deg lov med cither, du Israels Heilage.

For I will also confess to thee thy truth with the instruments of psaltery: O God, I will sing to thee with the harp, thou holy one of Israel.

23 Mine lippor skal fegnast når eg syng deg lov, og mi sjæl, som du hev løyst ut.

My lips shall greatly rejoice, when I shall sing to thee; and my soul which thou hast redeemed.

24 Ogso tunga mi skal heile dagen kveda ut di rettferd, for dei hev vorte til skam og spott, dei som søkjer mi ulukka.

Yea and my tongue shall meditate on thy justice all the day; when they shall be confounded and put to shame that seek evils to me.