Salmenes 68

1 Til songmeisteren; av David; ein salme, ein song. Gud reiser seg, hans fiendar vert spreidde, og dei som hatar honom, flyr for hans åsyn.

For the end, a Psalm of a Song by David. Let God arise, and let his enemies be scattered; and let them that hate him flee from before him.

2 Liksom røyk driv burt, so driv du deim burt; liksom voks brånar for eld, so gjeng dei ugudlege til grunnar for Guds åsyn.

As smoke vanishes, let them vanish: as wax melts before the fire, so let the sinners perish from before God.

3 Og dei rettferdige gled seg, dei fagnar seg for Guds åsyn, dei frygdar seg med gleda.

But let the righteous rejoice; let them exult before God: let them be delighted with joy.

4 Syng for Gud, syng lov for hans namn! Bygg veg for han som fer fram i øydemarker, Jah er namnet hans, og fegnast for hans åsyn!

Sing to God, sing praises to his name: make a way for him that rides upon the west (the Lord is his name) and exult before him. They shall be troubled before the face of him,

5 Far for farlause og domar for enkjor er Gud i sin heilage bustad.

[who is] the father of the orphans, and judge of the widows: [such is] God in his holy place.

6 Gud gjev dei einslege hus og heim, han fører fangar ut til lukka; berre dei motstridige bur i turrlende.

God settles the solitary in a house; leading forth prisoners mightily, also them that act provokingly, [even] them that dwell in tombs.

7 Gud, då du drog ut framfyre folket ditt, då du skreid fram i øydemarki (Sela)

O God, when thou wentest forth before thy people, when thou wentest through the wilderness; (Pause)

8 då skalv jordi, ja, himmelen draup for Guds åsyn, Sinai der burte skalv for Guds, Israels Guds, åsyn.

the earth quaked, yea, the heavens dropped [water] at the presence of the God of Sina, at the presence of the God of Israel.

9 Rikelegt regn let du falla, Gud, du styrkte arven din då han var utmødd.

O God, thou wilt grant to thine inheritance a gracious rain; for it was weary, but thou didst refresh it.

10 Ditt folk sette seg ned i landet; Gud, du var god og reidde det til for armingen.

Thy creatures dwell in it: thou hast in thy goodness prepared for the poor.

11 Herren gjev sigersong; ein stor skare av kvinnor kjem med gledebod.

The Lord God will give a word to them that preach [it] in a great company.

12 Kongar yver herar flyr, dei flyr, og ho som sit heime, deiler herfang.

The king of the forces of the beloved, of the beloved, [will] even [grant them] for the beauty of the house to divide the spoils.

13 Når de ligg millom felæger, er det som sylvlagde duvevengjer, og vengfjører med grøn gullglima.

Even if ye should lie among the lots, [ye shall have] the wings of a dove covered with silver, and her breast with yellow gold.

14 Når den Allmegtige spreider kongar der, er det som det snøar på Salmon.

When the heavenly One scatters kings upon it, they shall be made snow-white in Selmon.

15 Eit Guds fjell er Basans fjell, eit fjell med mange kollar er Basans fjell.

The mountain of God is a rich mountain; a swelling mountain, a rich mountain.

16 Kvifor ser de skakt, de fjell med mange kollar, til det fjellet der Gud tekkjest å bu? Herren skal og bu der for alltid.

Wherefore do ye conceive [evil], ye swelling mountains? [this is] the mountain which God has delighted to dwell in; yea, the Lord will dwell [in it] for ever.

17 Guds vogner er tvo gonger ti tusund, tusund på tusund, Herren er imillom deim, Sinai er i heilagdomen.

The chariots of God are ten thousand fold, thousands of rejoicing ones: the Lord is among them, in Sina, in the holy place.

18 Du for upp i det høge, førde fangar burt, tok gåvor millom menneskje, ogso av dei tråssuge, at du kunde bu der, Herre Gud.

Thou art gone up on high, thou hast led captivity captive, thou hast received gifts for man, yea, for [they were] rebellious, that thou mightest dwell among them.

19 Lova vere Herren dag etter dag! Legg dei byrd på oss, er Gud vår frelsa. (Sela)

Blessed be the Lord God, blessed be the Lord daily; and the God of our salvation shall prosper us. (Pause)

20 Gud er for oss ein Gud til frelsa, og hjå Herren, Herren er det utvegar frå dauden.

Our God is the God of salvation; and to the Lord belong the issues from death.

21 Ja, Gud krasar hovudet på sine fiendar, den hærde hovudkruna på honom som ferdast i si syndeskuld.

But God shall crust the heads of his enemies; the hairy crown of them that go on in their trespasses.

22 Herren segjer: «Frå Basan tek eg deim att, eg vil taka deim att frå havsens djup,

The Lord said, I will bring again from Basan, I will bring [my people] again through the depths of the sea.

23 so foten din må trakka i blod, tunga åt hundarne dine få sin lut av fiendarne.»

That thy foot may be dipped in blood, [and] the tongue of thy dogs [be stained] with that of [thine] enemies.

24 Dei ser di sigersferd, Gud, sigersferdi der min Gud, min konge, fer inn i heilagdomen.

Thy goings, O God, have been seen; the goings of my God, the king, in the sanctuary.

25 Fyre gjeng songarar, etterpå harpespelarar midt imillom møyar som slær på trummor.

The princes went first, next before the players on instruments, in the midst of damsels playing on timbrels.

26 Lova Gud i samlingarne, lova Herren, de som er av Israels kjelda!

Praise God in the congregations, the Lord from the fountains of Israel.

27 Der er Benjamin, den yngste, som er herre yver deim, hovdingarne av Juda - deira hop, hovdingarne av Sebulon, hovdingarne av Naftali.

There is Benjamin the younger [one] in ecstasy, the princes of Juda their rulers, the princes of Zabulon, the princes of Nephthali.

28 Din Gud hev bode at du skal vera sterk; Gud, styrk det som du hev gjort for oss!

O God, command thou thy strength: strengthen, O God, this which thou hast wrought in us.

29 For ditt tempel skuld yver Jerusalem vil kongar føra gåvor til deg.

Because of thy temple at Jerusalem shall kings bring presents to thee.

30 Skjell på dyret i sevet, på stuteflokken og folkekalvarne, so dei kastar seg ned for deg med sylvstykke! Han spreider folk som er huga på strid.

Rebuke the wild beasts of the reed: let the crowd of bulls with the heifers of the nations [be rebuked], so that they who have been proved with silver may not be shut out: scatter thou the nations that wish for wars.

31 Velduge menner skal koma frå Egyptarland, Ætiopia skal skunda seg og retta henderne ut til Gud.

Ambassadors shall arrive out of Egypt; Ethiopia shall hasten [to stretch out] her hand readily to God.

32 De rike på jordi, syng for Gud, syng lov for Herren! (Sela)

Sing to God, ye kingdoms of the earth; sing psalms to the Lord. (Pause)

33 Han som fer fram i dei eldegamle himle-himlar! Sjå, han let si røyst høyra, ei veldug røyst.

Sing to God that rides on the heaven of heaven, eastward: lo, he will utter a mighty sound with his voice.

34 Gjev Gud magt! Yver Israel er hans høgd, og hans magt i dei høge skyer.

Give ye glory to God: his excellency is over Israel, and his power is in the clouds.

35 Skræmeleg er du, Gud, frå dine heilagdomar; Israels Gud, han gjev folket magt og styrke. Lova vere Gud!

God is wonderful in his holy [places], the God of Israel: he will give power and strength to his people: blessed be God.