Salmenes 59
1 Til songmeisteren; «tyn ikkje»; av David; ein miktam, då Saul sende folk som gjætte på huset og vilde drepa honom. Frels meg frå mine fiendar, min Gud, berga meg frå deim som stend upp imot meg!
Deliver me from my enemies, O my God: defend me from them that rise up against me.
2 Frels meg frå deim som gjer urett, og berga meg frå blodgiruge menner!
Deliver me from the workers of iniquity, and save me from bloody men.
3 For sjå, dei ligg på lur etter mi sjæl, sterke menner slær seg saman imot meg, Herre, utan mi misgjerd og utan mi synd.
For, see, they lie in wait for my soul: the mighty are gathered against me; not for my transgression, nor for my sin, O LORD.
4 Utan mi skuld renner dei fram og gjer seg ferdige. Vakna og møt meg, og sjå!
They run and prepare themselves without my fault: awake to help me, and behold.
5 Ja du, Herre, allhers drott, Israels Gud, vakna til å heimsøkja alle heidningar, ver ikkje nådig mot nokon av dei falske nidingar! (Sela)
You therefore, O LORD God of hosts, the God of Israel, awake to visit all the heathen: be not merciful to any wicked transgressors. (Selah)
6 Dei kjem att um kvelden, dei hyler som hundar og renner kring i byen.
They return at evening: they make a noise like a dog, and go round about the city.
7 Sjå, dei let det gøysa ut or munnen sin, der er sverd i deira lippor, for: «Kven høyrer?»
Behold, they belch out with their mouth: swords are in their lips: for who, say they, does hear?
8 Men du, Herre, lær åt deim, du spottar alle heidningar.
But you, O LORD, shall laugh at them; you shall have all the heathen in derision.
9 Mot hans magt vil eg venta på deg, for Gud er mi borg.
Because of his strength will I wait on you: for God is my defense.
10 Min Gud vil møta meg med si nåde, Gud vil lata meg sjå med lyst på deim som lurer på meg.
The God of my mercy shall prevent me: God shall let me see my desire on my enemies.
11 Drep deim ikkje, at ikkje mitt folk skal gløyma det! Driv deim ikring ved di magt og støyt deim ned, du Herre, vår skjold!
Slay them not, lest my people forget: scatter them by your power; and bring them down, O Lord our shield.
12 Kvart ord på deira lippor er ei synd i deira munn; lat deim so verta fanga i sitt ovmod og for den banning og lygn som dei talar!
For the sin of their mouth and the words of their lips let them even be taken in their pride: and for cursing and lying which they speak.
13 Gjer ende på deim i vreide, gjer ende på deim, so dei ikkje meir er til, og lat dei vita at Gud er Herre i Jakob, alt til endarne av jordi! (Sela)
Consume them in wrath, consume them, that they may not be: and let them know that God rules in Jacob to the ends of the earth. (Selah)
14 Og dei kjem att um kvelden, hyler som hundar og renner kring i byen.
And at evening let them return; and let them make a noise like a dog, and go round about the city.
15 Dei flakkar um etter mat, vert dei ikkje mette, nattar dei yver.
Let them wander up and down for meat, and grudge if they be not satisfied.
16 Men eg vil syngja um di magt og um morgonen lovsyngja di miskunn; for du er mi borg og mi livd den dag eg er i naud.
But I will sing of your power; yes, I will sing aloud of your mercy in the morning: for you have been my defense and refuge in the day of my trouble.
17 Min styrke! for deg vil eg syngja; for Gud er mi borg, min miskunnsame Gud.
To you, O my strength, will I sing: for God is my defense, and the God of my mercy.
