Salmenes 56

1 Til songmeisteren, etter «Den mållause duva langt burte»; av David, ein miktam, då filistarane tok honom i Gat. Ver meg nådig, Gud, for menneskje vil sluka meg; heile dagen trengjer dei meg med strid.

To the chief Musician. On Jonathelem-rechokim. Of David. Michtam; when the Philistines took him in Gath. Be gracious unto me, O God; for man would swallow me up: all the day long fighting he oppresseth me.

2 Dei vil sluka meg dei som lurar på meg, heile dagen; for mange er dei som i stormod strider imot meg.

Mine enemies would swallow [me] up all the day long; for they are many that fight against me haughtily.

3 Den dagen då eg ottast, set eg mi lit til deg.

In the day that I am afraid, I will confide in thee.

4 Ved Gud skal eg lova hans ord, til Gud set eg lit, eg ottast ikkje, kva skulde kjøt kunna gjera meg?

In God will I praise his word, in God I put my confidence: I will not fear; what can flesh do unto me?

5 Heile dagen rengjer dei mine ord; alle deira tankar er imot meg til det som vondt er.

All the day long they wrest my words; all their thoughts are against me for evil.

6 Dei slær seg saman, dei lurer, dei vaktar på mine stig, då dei trår etter livet mitt.

They gather themselves together, they hide themselves; they mark my steps, because they wait for my soul.

7 Skulde dei med sin vondskap koma seg undan? Gud, støyt folkeslag ned i vreide!

Shall they escape by iniquity? In anger cast down the peoples, O God.

8 Du hev talt kor ofte eg hev fare på flugt, mine tåror er gøymde i di flaska; stend dei ikkje i di bok?

Thou countest my wanderings; put my tears into thy bottle: are they not in thy book?

9 Då skal mine fiendar venda attende, den dagen eg ropar; det veit eg, at Gud er med meg.

Then shall mine enemies return backward in the day when I call: this I know, for God is for me.

10 Ved Gud skal eg lova ordet; ved Herren skal eg lova ordet.

In God will I praise [his] word; in Jehovah will I praise [his] word.

11 Til Gud set eg lit, eg ottast ikkje; kva kann menneskje gjera meg?

In God have I put my confidence: I will not fear; what can man do unto me?

12 Gud, eg hev lovnader på meg til deg; eg vil løysa deim ut med takkoffer til deg.

Thy vows are upon me, O God: I will render thanks unto thee.

13 For du hev berga mi sjæl frå dauden, ja mine føter frå fall, so eg kann ferdast for Gud i ljoset åt dei livande.

For thou hast delivered my soul from death; [wilt thou] not [keep] my feet from falling, that I may walk before God in the light of the living?