Salmenes 56

1 Til songmeisteren, etter «Den mållause duva langt burte»; av David, ein miktam, då filistarane tok honom i Gat. Ver meg nådig, Gud, for menneskje vil sluka meg; heile dagen trengjer dei meg med strid.

To the chief music-maker; put to Jonath elem rehokim. Of David. Michtam. When the Philistines took him in Gath. Have mercy on me, O God, for man is attempting my destruction; every day he makes cruel attacks against me.

2 Dei vil sluka meg dei som lurar på meg, heile dagen; for mange er dei som i stormod strider imot meg.

My haters are ever ready to put an end to me; great numbers are lifting themselves up against me.

3 Den dagen då eg ottast, set eg mi lit til deg.

In the time of my fear, I will have faith in you.

4 Ved Gud skal eg lova hans ord, til Gud set eg lit, eg ottast ikkje, kva skulde kjøt kunna gjera meg?

In God will I give praise to his word; in God have I put my hope; I will have no fear of what flesh may do to me.

5 Heile dagen rengjer dei mine ord; alle deira tankar er imot meg til det som vondt er.

Every day they make wrong use of my words; all their thoughts are against me for evil.

6 Dei slær seg saman, dei lurer, dei vaktar på mine stig, då dei trår etter livet mitt.

They come together, they are waiting in secret places, they take note of my steps, they are waiting for my soul.

7 Skulde dei med sin vondskap koma seg undan? Gud, støyt folkeslag ned i vreide!

By evil-doing they will not get free from punishment. In wrath, O God, let the peoples be made low.

8 Du hev talt kor ofte eg hev fare på flugt, mine tåror er gøymde i di flaska; stend dei ikkje i di bok?

You have seen my wanderings; put the drops from my eyes into your bottle; are they not in your record?

9 Då skal mine fiendar venda attende, den dagen eg ropar; det veit eg, at Gud er med meg.

When I send up my cry to you, my haters will be turned back; I am certain of this, for God is with me.

10 Ved Gud skal eg lova ordet; ved Herren skal eg lova ordet.

In God will I give praise to his word; in the Lord will I give praise to his word.

11 Til Gud set eg lit, eg ottast ikkje; kva kann menneskje gjera meg?

In God have I put my hope, I will have no fear of what man may do to me.

12 Gud, eg hev lovnader på meg til deg; eg vil løysa deim ut med takkoffer til deg.

I keep the memory of my debt to you, O God; I will give you the offerings of praise.

13 For du hev berga mi sjæl frå dauden, ja mine føter frå fall, so eg kann ferdast for Gud i ljoset åt dei livande.

Because you have taken my soul from the power of death; and kept my feet from falling, so that I may be walking before God in the light of life.