Salmenes 55
1 Til songmeisteren, med strengleik; ein song til lærdom av David. Gud, vend øyra til mi bøn, og løyn deg ikkje for mi naudbeding!
Give ear to my prayer, O God; and hide not yourself from my supplication.
2 Gjev gaum etter meg og svara meg! Eg er uroleg med mine sorgfyllte tankar, og eg må stynja
Attend to me, and hear me: I mourn in my complaint, and make a noise;
3 for rop frå fienden, for trykk frå den ugudlege. For dei velter vondt yver meg, og i vreide forfylgjer dei meg.
Because of the voice of the enemy, because of the oppression of the wicked: for they cast iniquity on me, and in wrath they hate me.
4 Mitt hjarta skjelv i meg, og daudens fæle hev falle på meg.
My heart is sore pained within me: and the terrors of death are fallen on me.
5 Otte og skjelving kjem yver meg og rædsla legg seg på meg.
Fearfulness and trembling are come on me, and horror has overwhelmed me.
6 Og eg segjer: «Å, hadde eg vengjer som duva, då skulde eg fljuga burt og finna ein bustad.
And I said, Oh that I had wings like a dove! for then would I fly away, and be at rest.
7 Sjå, eg vilde fly langt burt, eg vilde finna herbyrge i øydemarki. (Sela)
See, then would I wander far off, and remain in the wilderness. (Selah)
8 Eg vilde skunda meg i livd for den føykjande vinden, for stormen.»
I would hasten my escape from the windy storm and tempest.
9 Sluk deim, Herre, kløyv deira tungemål! For eg ser vald og kiv i byen.
Destroy, O Lord, and divide their tongues: for I have seen violence and strife in the city.
10 Dag og natt renner dei kringum honom på murarne, ugjerd og møda er midt i honom.
Day and night they go about it on the walls thereof: mischief also and sorrow are in the middle of it.
11 Tjon er midt i honom, og ikkje vik frå gatorne vald og svik.
Wickedness is in the middle thereof: deceit and guile depart not from her streets.
12 For ikkje min fiende er det som hæder meg - det kunde eg tola; ikkje min uven er det som briskar seg mot meg - då kunde eg gøyma meg for honom.
For it was not an enemy that reproached me; then I could have borne it: neither was it he that hated me that did magnify himself against me; then I would have hid myself from him:
13 Men du er det, du som var min likemann, min ven, min kjenning, -
But it was you, a man my equal, my guide, and my acquaintance.
14 me som hadde huglegt samråd med kvarandre, som gjekk til Guds hus med den glade hop.
We took sweet counsel together, and walked to the house of God in company.
15 Lat dauden koma brått på deim! Lat deim fara ned til helheimen livande! For vondskap råder i deira bustad og i deira hjarta. (Sheol h7585)
Let death seize on them, and let them go down quick into hell: for wickedness is in their dwellings, and among them. (Sheol h7585)
16 Eg vil ropa til Gud, og Herren skal frelsa meg.
As for me, I will call on God; and the LORD shall save me.
17 Kveld og morgon og middag vil eg klaga og sukka, so vil han høyra mi røyst.
Evening, and morning, and at noon, will I pray, and cry aloud: and he shall hear my voice.
18 Han løyser ut mi sjæl frå strid mot meg og gjev meg fred, for mange er dei mot meg.
He has delivered my soul in peace from the battle that was against me: for there were many with me.
19 Gud skal høyra og svara deim - han sit frå fordoms tid, (sela) deim som ikkje vil verta annarleis og som ikkje ottast Gud.
God shall hear, and afflict them, even he that stays of old. (Selah) Because they have no changes, therefore they fear not God.
20 Han legg hand på folk som held fred med honom, han bryt si pakt.
He has put forth his hands against such as be at peace with him: he has broken his covenant.
21 Ordi frå hans munn er håle som smør, men hans hjarta er fullt av strid. Hans ord er mjukare enn olje, og dei er då utdregne sverd.
The words of his mouth were smoother than butter, but war was in his heart: his words were softer than oil, yet were they drawn swords.
22 Kasta byrdi di på Herren, og han skal halda deg uppe! han skal ikkje i all æva lata den rettferdige verta rikka.
Cast your burden on the LORD, and he shall sustain you: he shall never suffer the righteous to be moved.
23 Men du, Gud, skal støyta deim ned i den djupe grav; blodgiruge og falske menner skal ikkje nå til helvti av si livetid; men eg set mi lit til deg.
But you, O God, shall bring them down into the pit of destruction: bloody and deceitful men shall not live out half their days; but I will trust in you.
