Salmenes 50

1 Ein salme av Asaf. Gud, Gud Herren talar og kallar på jordi frå solekoma til soleglad.

The mighty God, even the LORD, has spoken, and called the earth from the rising of the sun to the going down thereof.

2 Frå Sion, fagerleiks kruna, strålar Gud fram.

Out of Zion, the perfection of beauty, God has shined.

3 Vår Gud kjem og skal ikkje tegja. For hans åsyn gjeng etande eld, og ikring honom stormar det sterkt.

Our God shall come, and shall not keep silence: a fire shall devour before him, and it shall be very tempestuous round about him.

4 Han kallar på himmelen ovantil og på jordi til å døma sitt folk.

He shall call to the heavens from above, and to the earth, that he may judge his people.

5 «Samla til meg mine trugne, som hev gjort pakt med meg um offer!»

Gather my saints together to me; those that have made a covenant with me by sacrifice.

6 Og himlarne forkynner hans rettferd; for Gud er den som skal halda dom. (Sela)

And the heavens shall declare his righteousness: for God is judge himself. (Selah)

7 «Høyr, mitt folk, eg vil tala; Israel, eg vil vitna imot deg; Gud, din Gud er eg.

Hear, O my people, and I will speak; O Israel, and I will testify against you: I am God, even your God.

8 Ikkje for dine offer vil eg lasta deg; dine brennoffer er alltid framfyre meg.

I will not reprove you for your sacrifices or your burnt offerings, to have been continually before me.

9 Eg vil ikkje taka uksar frå ditt hus eller bukkar frå dine grindar.

I will take no bullock out of your house, nor he goats out of your folds.

10 For meg høyrer alle dyr i skogen til, fe på fjelli i tusundtal.

For every beast of the forest is mine, and the cattle on a thousand hills.

11 Eg kjenner alle fuglar på fjelli, og det som rører seg på marki, er meg for augo.

I know all the fowls of the mountains: and the wild beasts of the field are mine.

12 Um eg var hungrig, vilde eg ikkje segja det til deg; for meg høyrer jordriket til med alt det som fyller det.

If I were hungry, I would not tell you: for the world is mine, and the fullness thereof.

13 Skulde eg eta kjøt av stutar og drikka blod av bukkar?

Will I eat the flesh of bulls, or drink the blood of goats?

14 Ofra lov og takk til Gud og gjev den Høgste det du hev lova,

Offer to God thanksgiving; and pay your vows to the most High:

15 og kalla på meg den dag du er i naud, so vil eg frelsa deg ut, og du skal prisa meg.»

And call on me in the day of trouble: I will deliver you, and you shall glorify me.

16 Men til den ugudlege segjer Gud: «Kva hev du med å fortelja um mine lover og taka mi pakt i din munn,

But to the wicked God says, What have you to do to declare my statutes, or that you should take my covenant in your mouth?

17 etter di du hatar tukt og kastar mine ord attum deg?

Seeing you hate instruction, and casts my words behind you.

18 Når du ser ein tjuv, er du gjerne med honom, og med horkarar er du i lag.

When you saw a thief, then you consented with him, and have been partaker with adulterers.

19 Din munn slepper du laus til vondt, og di tunga spinn i hop svik.

You give your mouth to evil, and your tongue frames deceit.

20 Du sit og talar imot bror din, set ein skamflekk på son til mor di.

You sit and speak against your brother; you slander your own mother’s son.

21 Dette gjorde du, og eg tagde; so tenkte du eg var liksom du sjølv; men eg vil yvertyda deg og leggja det fram for deg.

These things have you done, and I kept silence; you thought that I was altogether such an one as yourself: but I will reprove you, and set them in order before your eyes.

22 Gjev gaum etter dette, de som gløymer Gud, so eg ikkje skal riva burt, og ingen frelser.

Now consider this, you that forget God, lest I tear you in pieces, and there be none to deliver.

23 Den som ofrar meg takk, han ærar meg, og den som gjeng den rette veg, honom vil eg lata sjå Guds frelsa!»

Whoever offers praise glorifies me: and to him that orders his conversation aright will I show the salvation of God.