Salmenes 49
1 Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme. Høyr dette, alle folk, vend øyra til, alle de som bur i verdi,
“For the leader of the music. A psalm of the sons of Korah.” Hear this, all ye nations; Give ear, all ye inhabitants of the world;
2 både låge og høge, rik og fatig, alle saman!
Both high and low, rich and poor alike!
3 Min munn skal tala visdom, og det som mitt hjarta tenkjer upp, er vit.
My mouth shall speak wisdom, And the meditation of my mind shall be understanding.
4 Eg vil bøygja mitt øyra til fyndord, eg vil lata upp mi gåta til harpeljod.
I will incline mine ear to a poem; I will utter my song upon the harp.
5 Kvi skal eg ottast i dei vonde dagar, når vondskap av mine forfylgjarar kringset meg,
Why should I fear in the days of adversity, When the iniquity of my adversaries encompasseth me;
6 dei som set si lit til sitt gods og rosar seg av sin store rikdom?
They who trust in their riches, And glory in the greatness of their wealth?
7 Ein mann kann ikkje løysa ut ein bror, kann ikkje gjeva Gud løysepengar for honom
No one can redeem his brother from death, Nor give a ransom for him to God,
8 - utløysingi av deira liv er for dyr, og han let det vera til æveleg tid -
That he should live to eternity, And not see the pit.
9 so han skulde halda ved å liva for alltid og ikkje sjå gravi.
Too costly is the redemption of his life, And he giveth it up for ever.
10 Nei, han må sjå: Vismenner døyr, dåre og fåviting gjeng burt alle saman og let sitt gods etter seg til andre.
For he seeth that wise men die, As well as the foolish and the ignorant; They perish alike, And leave their wealth to others.
11 Deira inste tanke er at deira hus skal standa æveleg, deira bustader frå ætt til ætt; dei kallar sin jorder etter sine namn.
They imagine that their houses will endure for ever, And their dwelling-places from generation to generation: Men celebrate their names on the earth.
12 Men eit menneskje i høg vyrdnad vert ikkje verande; han er lik dyri, dei må tagna.
Yet man, who is in honor, abideth not; He is like the beasts that perish.
13 So gjeng det deim som er fulle av tru til seg sjølve, og etter deim fylgjer dei som likar deira tale. (Sela)
Such is the way which is their confidence! And they who come after them approve their maxims. (Pause)
14 Som sauer vert dei førde ned i helheimen, dauden gjæter deim, og dei trurøkne tred deim ned, når morgonen renn; og deira skapnad vert øydelagd av helheimen, so dei hev ingen heimstad lenger. (Sheol h7585)
Like sheep they are cast into the underworld; Death shall feed upon them; And the upright shall soon trample upon them. Their form shall be consumed in the underworld, And they shall no more have a dwelling-place. (Sheol h7585)
15 Men Gud skal løysa ut mi sjæl or handi på helheimen; for han skal taka meg til seg. (Sela) (Sheol h7585)
But God will redeem my life from the underworld; Yea, he will take me under his care. (Pause) (Sheol h7585)
16 Ottast ikkje når ein mann vert rik, når hans hus kjem til stor æra!
Be not thou afraid, when one becometh rich; When the glory of his house is increased!
17 For han skal ingen ting taka med seg når han døyr; hans æra skal ikkje fara ned etter honom.
For, when he dieth, he will carry nothing away; His glory will not descend after him.
18 Um han og velsignar si sjæl i si livstid, og dei prisar deg for di du gjer deg gode dagar,
Though in his life he thought himself happy, —Though men praised thee, while thou wast in prosperity, —
19 so skal du då koma til di fedreætt, dei som ikkje ser ljoset i all æva.
Yet shalt thou go to the dwelling-place of thy fathers, Who never more shall see the light!
20 Eit menneskje i høg vyrdnad, som ikkje hev vit, vert lik dyri; dei må tagna.
The man who is in honor, but without understanding, Is like the beasts that perish.
