Salmenes 44
1 Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme til lærdom. Gud, me hev høyrt med våre øyro, våre feder hev fortalt oss den gjerning du gjorde i deira dagar, i forne dagar.
We have heard with our ears, O God, our fathers have told us, what work you did in their days, in the times of old.
2 Du dreiv ut heidningarne med di hand, men deim planta du; du øydelagde folkeslag, men deim breidde du ut.
How you did drive out the heathen with your hand, and planted them; how you did afflict the people, and cast them out.
3 For ikkje med sitt sverd vann dei landet, og deira arm gav deim ikkje siger, men di høgre hand og din arm og ditt andlits ljos; for du hadde hugnad i deim.
For they got not the land in possession by their own sword, neither did their own arm save them: but your right hand, and your arm, and the light of your countenance, because you had a favor to them.
4 Du, Gud, er min konge; byd at Jakob skal verta frelst!
You are my King, O God: command deliverances for Jacob.
5 Ved deg skal me støyta ned våre fiendar, ved ditt namn skal me treda under føter deim som reiser seg imot oss.
Through you will we push down our enemies: through your name will we tread them under that rise up against us.
6 For min boge lit eg ikkje på, og mitt sverd gjev meg ikkje siger.
For I will not trust in my bow, neither shall my sword save me.
7 Men du gjev oss siger yver våre fiendar, og deim som hatar oss, gjer du til skammar.
But you have saved us from our enemies, and have put them to shame that hated us.
8 Av Gud rosar me oss all dagen og lovar ditt namn til æveleg tid. (Sela)
In God we boast all the day long, and praise your name for ever. (Selah)
9 Og endå hev du støytt oss burt og gjort oss til skam, og du dreg ikkje ut med våre herar.
But you have cast off, and put us to shame; and go not forth with our armies.
10 Du let oss vika attende for fienden, og dei som hatar oss, fær seg herfang.
You make us to turn back from the enemy: and they which hate us spoil for themselves.
11 Du gjev oss burt som sauer til å eta upp, og spreider oss ikring millom heidningarne.
You have given us like sheep appointed for meat; and have scattered us among the heathen.
12 Du sel ditt folk for ingen ting, og ikkje set du høg pris på deim.
You sell your people for nothing, and do not increase your wealth by their price.
13 Du gjer oss til hæding for våre grannar, til spott og spe for deim som bur ikring oss.
You make us a reproach to our neighbors, a scorn and a derision to them that are round about us.
14 Du gjer oss til eit ordtøke millom heidningarne; dei rister på hovudet åt oss millom folki.
You make us a byword among the heathen, a shaking of the head among the people.
15 Heile dagen stend mi skam for mine augo, og blygsl breider seg yver mitt andlit,
My confusion is continually before me, and the shame of my face has covered me,
16 ved røysti av spottaren og hædaren, ved syni av fienden og den hemngiruge.
For the voice of him that reproaches and blasphemes; by reason of the enemy and avenger.
17 Alt dette er kome yver oss, endå me ikkje hev gløymt deg og ikkje svike di pakt.
All this is come on us; yet have we not forgotten you, neither have we dealt falsely in your covenant.
18 Vårt hjarta veik ikkje frå deg, og våre stig sveiv ikkje ut av din veg,
Our heart is not turned back, neither have our steps declined from your way;
19 at du skulde slå oss sund der sjakalar bur, og breida oss ned i daudeskugge.
Though you have sore broken us in the place of dragons, and covered us with the shadow of death.
20 Hadde me gløymt vår Guds namn og rett våre hender ut til ein framand gud,
If we have forgotten the name of our God, or stretched out our hands to a strange god;
21 skulde Gud då ikkje ransaka det? for han kjenner hjartans løyndomar.
Shall not God search this out? for he knows the secrets of the heart.
22 Men for di skuld vert me drepne all dagen, me er rekna som slagtesauer.
Yes, for your sake are we killed all the day long; we are counted as sheep for the slaughter.
23 Vakna upp! Kvi søv du, Herre? Vakna då, støyt ikkje burt for alltid!
Awake, why sleep you, O Lord? arise, cast us not off for ever.
24 Kvi løyner du di åsyn, gløymer vår armodsdom og vår trengsla?
Why hide you your face, and forget our affliction and our oppression?
25 For vår sjæl er nedbøygd i moldi, vår likam nedtrykt til jordi.
For our soul is bowed down to the dust: our belly sticks to the earth.
26 Statt upp til hjelp for oss, og løys oss ut for din nåde skuld!
Arise for our help, and redeem us for your mercies’ sake.
