Salmenes 41

1 Til songmeisteren; ein salme av David. Sæl er den som ser til ein vesallmann; på den vonde dag skal Herren frelsa honom.

In finem, Psalmus ipsi David. Beatus qui intelligit super egenum, et pauperem: in die mala liberabit eum Dominus.

2 Herren skal verja honom og halda honom i live; han skal verta lukkeleg i landet, og du skal visst ikkje yvergjeva honom til hans mordgiruge fiendar.

Dominus conservet eum, et vivificet eum, et beatum faciat eum in terra: et non tradat eum in animam inimicorum eius.

3 Herren skal stydja han på sotteseng, og vender all hans lega i hans sjukdom.

Dominus opem ferat illi super lectum doloris eius: universum stratum eius versasti in infirmitate eius.

4 Eg segjer: «Herre, ver meg nådig; læk mi sjæl, for eg hev synda mot deg!»

Ego dixi: Domine miserere mei: sana animam meam, quia peccavi tibi.

5 Mine fiendar talar vondt um meg: «Når skal han døy, og hans namn forgangast?»

Inimici mei dixerunt mala mihi: Quando morietur, et peribit nomen eius?

6 Og um ein kjem og vil sjå til meg, so talar han falske ord; hans hjarta sankar seg vondskap saman, so gjeng han ut og talar um det.

Et si ingrediebatur ut videret, vana loquebatur, cor eius congregavit iniquitatem sibi. Egrediebatur foras, et loquebatur

7 Alle som hatar meg, kviskrar saman imot meg; dei tenkjer upp imot meg slikt som gjer meg vondt:

in idipsum. Adversum me susurrabant omnes inimici mei: adversum me cogitabant mala mihi.

8 «Ei illgjerning heng ved honom, og han som ligg der, skal ikkje meir standa upp.»

Verbum iniquum constituerunt adversum me: Numquid qui dormit non adiiciet ut resurgat?

9 Ja, endå den som eg livde i fred med, som eg sette lit til, som åt mitt brød, hev lyft sin hæl imot meg.

Etenim homo pacis meæ, in quo speravi: qui edebat panes meos, magnificavit super me supplantationem.

10 Men du, Herre, ver meg nådig og hjelp meg upp! So vil eg gjeva deim vederlag.

Tu autem Domine miserere mei, et resuscita me: et retribuam eis.

11 På dette kjenner eg at du hev hugnad i meg, at min fiende ikkje fær setja i glederop yver meg.

In hoc cognovi quoniam voluisti me: quoniam non gaudebit inimicus meus super me.

12 Og meg held du uppe i mi uskyld og set meg for di åsyn til æveleg tid.

Me autem propter innocentiam suscepisti: et confirmasti me in conspectu tuo in æternum.

13 Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Amen, amen!

Benedictus Dominus Deus Israel a sæculo, et usque in sæculum: fiat, fiat.