Salmenes 41

1 Til songmeisteren; ein salme av David. Sæl er den som ser til ein vesallmann; på den vonde dag skal Herren frelsa honom.

“To the chief musician, a psalm of David.” Happy is he that careth for the poor: on the day of evil will the Lord deliver him.

2 Herren skal verja honom og halda honom i live; han skal verta lukkeleg i landet, og du skal visst ikkje yvergjeva honom til hans mordgiruge fiendar.

The Lord will preserve him, and keep him alive; he shall be made happy on the earth: and thou wilt not deliver him unto the revengeful desire of his enemies.

3 Herren skal stydja han på sotteseng, og vender all hans lega i hans sjukdom.

The Lord will sustain him upon the bed of painful disease: thou changest all his couch in his sickness.

4 Eg segjer: «Herre, ver meg nådig; læk mi sjæl, for eg hev synda mot deg!»

I said, Lord, be gracious unto me: heal my soul; for I have sinned against thee.

5 Mine fiendar talar vondt um meg: «Når skal han døy, og hans namn forgangast?»

My enemies speak evil of me, When will he die, and his name perish?

6 Og um ein kjem og vil sjå til meg, so talar han falske ord; hans hjarta sankar seg vondskap saman, so gjeng han ut og talar um det.

And if he come to see [me], he speaketh falsely: his heart gathereth wickedness to itself; he goeth abroad [and] speaketh it.

7 Alle som hatar meg, kviskrar saman imot meg; dei tenkjer upp imot meg slikt som gjer meg vondt:

Altogether whisper against me all that hate me: against me do they devise my injury.

8 «Ei illgjerning heng ved honom, og han som ligg der, skal ikkje meir standa upp.»

“His godless deed [say they] is poured out over him: as he lieth there he will never more rise up again.”

9 Ja, endå den som eg livde i fred med, som eg sette lit til, som åt mitt brød, hev lyft sin hæl imot meg.

Yea, even the man that should have sought my welfare, in whom I trusted, who eateth my bread, hath lifted up his heel against me.

10 Men du, Herre, ver meg nådig og hjelp meg upp! So vil eg gjeva deim vederlag.

But thou, O Lord, be gracious unto me, and raise me up, that I may requite it unto them.

11 På dette kjenner eg at du hev hugnad i meg, at min fiende ikkje fær setja i glederop yver meg.

By this do I know that thou art pleased with me, that my enemy doth not triumph over me.

12 Og meg held du uppe i mi uskyld og set meg for di åsyn til æveleg tid.

But as for me, thou upholdest me in my integrity, and placest me before thy presence for ever.

13 Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Amen, amen!

Blessed be the Lord the God of Israel from everlasting, and to everlasting. Amen, and Amen. BEGIM