< Salmenes 41 >

1 Til songmeisteren; ein salme av David. Sæl er den som ser til ein vesallmann; på den vonde dag skal Herren frelsa honom.
To him that excelleth. A Psalme of Dauid. Blessed is he that iudgeth wisely of the poore: the Lord shall deliuer him in ye time of trouble.
2 Herren skal verja honom og halda honom i live; han skal verta lukkeleg i landet, og du skal visst ikkje yvergjeva honom til hans mordgiruge fiendar.
The Lord will keepe him, and preserue him aliue: he shalbe blessed vpon the earth, and thou wilt not deliuer him vnto the will of his enemies.
3 Herren skal stydja han på sotteseng, og vender all hans lega i hans sjukdom.
The Lord wil strengthen him vpon ye bed of sorow: thou hast turned al his bed in his sicknes.
4 Eg segjer: «Herre, ver meg nådig; læk mi sjæl, for eg hev synda mot deg!»
Therefore I saide, Lord haue mercie vpon me: heale my soule, for I haue sinned against thee.
5 Mine fiendar talar vondt um meg: «Når skal han døy, og hans namn forgangast?»
Mine enemies speake euill of me, saying, When shall he die, and his name perish?
6 Og um ein kjem og vil sjå til meg, so talar han falske ord; hans hjarta sankar seg vondskap saman, so gjeng han ut og talar um det.
And if hee come to see mee, hee speaketh lies, but his heart heapeth iniquitie within him, and when he commeth foorth, he telleth it.
7 Alle som hatar meg, kviskrar saman imot meg; dei tenkjer upp imot meg slikt som gjer meg vondt:
All they that hate me, whisper together against me: euen against me do they imagine mine hurt.
8 «Ei illgjerning heng ved honom, og han som ligg der, skal ikkje meir standa upp.»
A mischiefe is light vpon him, and he that lyeth, shall no more rise.
9 Ja, endå den som eg livde i fred med, som eg sette lit til, som åt mitt brød, hev lyft sin hæl imot meg.
Yea, my familiar friend, whom I trusted, which did eate of my bread, hath lifted vp the heele against me.
10 Men du, Herre, ver meg nådig og hjelp meg upp! So vil eg gjeva deim vederlag.
Therefore, O Lord, haue mercy vpon mee, and raise me vp: so I shall reward them.
11 På dette kjenner eg at du hev hugnad i meg, at min fiende ikkje fær setja i glederop yver meg.
By this I know that thou fauourest me, because mine enemie doth not triumph against me.
12 Og meg held du uppe i mi uskyld og set meg for di åsyn til æveleg tid.
And as for me, thou vpholdest me in mine integritie, and doest set me before thy face for euer.
13 Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Amen, amen!
Blessed be the Lord God of Israel worlde without ende. So be it, euen so be it.

< Salmenes 41 >