Salmenes 31

1 Til songmeisteren; ein salme av David. Herre, eg flyr til deg; lat meg aldri i æva verta til skammar! Frels meg ved di rettferd!

Em ti, Senhor, confio; nunca me deixes confundido: livra-me pela tua justiça.

2 Bøyg ditt øyra til meg, berga meg snart, ver meg eit festningsberg, ei fast borg til å frelsa meg!

Inclina para mim os teus ouvidos, livra-me depressa; sê a minha firme rocha, uma casa fortissima que me salve.

3 For du er mitt berg og mi borg, og for ditt namn skuld vil du føra og leida meg.

Porque tu és a minha rocha e a minha fortaleza; pelo que, por amor do teu nome, guia-me e encaminha-me.

4 Du vil føra meg ut or garnet som dei løynleg hev sett for meg; for du er mi vern.

Tira-me da rede que para mim esconderam, pois tu és a minha força.

5 I di hand yvergjev eg mi ånd; du løyser meg ut, Herre, du trufaste Gud.

Nas tuas mãos encommendo o meu espirito: tu me redimiste, Senhor Deus da verdade.

6 Eg hatar deim som dyrkar tome avgudar, men eg, eg set mi lit til Herren.

Aborreço aquelles que se entregam a vaidades enganosas; eu porém confio no Senhor.

7 Eg vil fagna meg og gleda meg yver di miskunn, at du hev set min armodsdom, kjært deg um mi sjælenaud.

Eu me alegrarei e regozijarei na tua benignidade, pois consideraste a minha afflicção: conheceste a minha alma nas angustias.

8 Og du hev ikkje gjeve meg i fiendehand, du hev sett mine føter på romlendt stad.

E não me entregaste nas mãos do inimigo; pozeste os meus pés n'um logar espaçoso.

9 Ver meg nådig, Herre, for eg vert trengd! Mitt auga er upptært av hugverk, ja, mi sjæl og min likam.

Tem misericordia de mim, ó Senhor, porque estou angustiado: consumidos estão de tristeza os meus olhos, a minha alma e o meu ventre.

10 For mitt liv kverv burt med sorg, og mine år med sukk; mi kraft fell av for mi misgjerning skuld, og mine bein er utmødde.

Porque a minha vida está gasta de tristeza, e os meus annos de suspiros; a minha força descae por causa da minha iniquidade, e os meus ossos se consomem.

11 For alle mine motstandarar skuld hev eg vorte til skam, ja, til stor skam for mine grannar, og til skræma for mine kjenningar; dei som ser meg på gata, flyr undan for meg.

Fui opprobrio entre todos os meus inimigos, até entre os meus visinhos, e horror para os meus conhecidos: os que me viam na rua fugiam de mim.

12 Eg er gløymd som ein daud mann, ute or hjarta; eg hev vorte som eit sundbrotnande kjerald.

Estou esquecido no coração d'elles, como um morto; sou como um vaso quebrado.

13 For eg høyrer baktale av mange, rædsla rundt ikring, med di dei legg råd saman imot meg; dei lurer på å taka mitt liv.

Pois ouvi a murmuração de muitos, temor havia ao redor; emquanto juntamente consultavam contra mim, intentaram tirar-me a vida.

14 Men eg, eg set mi lit til deg Herre; eg segjer: «Du er min Gud.»

Mas eu confiei em ti, Senhor: e disse: Tu és o meu Deus.

15 I di hand stend mine tider; berga meg or handi på mine fiendar, og frå deim som forfylgjer meg!

Os meus tempos estão nas tuas mãos: livra-me das mãos dos meus inimigos e dos que me perseguem.

16 Lat di åsyn lysa yver din tenar, frels meg ved di miskunn!

Faze resplandecer o teu rosto sobre o teu servo: salva-me por tuas misericordias.

17 Herre, lat meg ikkje verta til skammar, for eg ropar til deg; lat dei ugudlege verta til skammar og tagna i helheimen! (Sheol h7585)

Não me deixes confundido, Senhor, porque te tenho invocado: deixa confundidos os impios, e emmudeçam na sepultura. (Sheol h7585)

18 Lat lygn-lippor verta mållause som talar skamdjervt mot den rettferdige, med ovmod og uvyrdnad!

Emmudeçam os labios mentirosos que fallam coisas más com soberba e desprezo contra o justo.

19 Kor stor er din godhug, som du hev gøymt åt deim som ottast deg, som du hev vist mot deim som flyr til deg, for augo på menneskjeborni!

Oh! quão grande é a tua bondade, que guardaste para os que te temem! a qual obraste para aquelles que em ti confiam na presença dos filhos dos homens!

20 Du løyner deim i løynrom for di åsyn mot samansvorne menner, du gøymer deim i ei bud mot kiv av tungor.

Tu os esconderás, no secreto da tua presença, dos desaforos dos homens: encobril-os-has em um pavilhão da contenda das linguas.

21 Lova vere Herren, for han hev gjort si miskunn underfull imot meg i ein fast by!

Bemdito seja o Senhor, pois fez maravilhosa a sua misericordia para comigo em cidade segura.

22 Og eg, eg sagde i mi hugsott: «Eg er burtriven frå dine augo!» men endå høyrde du røysti av mine audmjuke bøner, då eg ropa til deg.

Pois eu dizia na minha pressa: Estou cortado de diante dos teus olhos; não obstante, tu ouviste a voz das minhas supplicas, quando eu a ti clamei.

23 Elska Herren, alle hans trugne! Herren vaktar dei trufaste, men gjev rikeleg attergjeld til den som fer med ovmod.

Amae ao Senhor, vós todos que sois seus sanctos; porque o Senhor guarda os fieis e retribue com abundancia ao que usa de soberba.

24 Ver hugheile og lat dykkar hjarta vera sterkt, alle de som ventar på Herren!

Esforçae-vos, e elle fortalecerá o vosso coração, vós todos que esperaes no Senhor.