Salmenes 19
1 Til songmeisteren; ein salme av David. Himlarne fortel Guds æra, og kvelven forkynner kva hans hender hev gjort.
For the leader. A psalm of David. The heavens declare God’s glory, the sky tells what his hands have done.
2 Ein dag let sin tale strøyma ut til den andre, og ei natt forkynner den andre sin kunnskap.
Day tells it to day, night reveals it to night,
3 Der er ikkje tale, der er ikkje ord; deira røyst vert ikkje høyrd.
without speaking, without words; without the sound of voices.
4 Ut yver all jordi gjeng deira mål, og til heimsens ende deira ord. Åt soli sette han eit tjeld på deim.
But through all the world their voice carries their words to the ends of the earth. He has pitched a tent for the sun in the sky,
5 Og ho er lik ein brudgdom som gjeng ut or sitt løynrom, gled seg som ei kjempa til å renna sitt skeid.
it comes out like a bridegroom from his bridal chamber, it joyfully runs its course like a hero.
6 Frå enden av himmelen er hennar utgang, og hennar umlaup til andre enden av honom, og ingen ting er duld for hennar hite.
From one end of the heavens it rises, and round it runs to the other, and nothing hides from its heat.
7 Herrens lov er fullkomi, ho kveikjer sjæli; Herrens vitnemål er trufast, det gjer den einfalde vis.
The law of the Lord is perfect, renewing life. The decrees of the Lord are trusty, making the simple wise.
8 Herrens fyresegner er rette, dei gled hjarta; Herrens bodord er reint, det lyser upp augo.
The behests of the Lord are right, rejoicing the heart. The command of the Lord is pure, giving light to the eyes.
9 Herrens age er rein, han stend æveleg ved lag; Herrens domar er sanning, dei er rettferdige alle saman.
The fear of the Lord is clean, it endures forever. The Lord’s judgments are true and right altogether.
10 Dei er kostelegare enn gull, ja, fint gull i mengd, og søtare enn honning, ja, honning som dryp frå voks-kakorne.
More precious are they than gold – than fine gold in plenty, and sweeter they are than honey, that drops from the comb.
11 Din tenar vert ogso åmint ved deim; når ein held deim, er det stor løn.
By them is your servant warned; who keeps them has rich reward.
12 Kven merkar kor tidt han fer vilt? Forlat meg mine løynlege brester!
Who can know their flaws? Absolve me from those I know not.
13 Haldt og din tenar frå skamløysor, lat deim ikkje få magt yver meg! So vert eg ulastande og utan skuld for stor misgjerning.
Keep your servant from wilful sins – from falling under their sway: then blameless and clear will I be from great offence.
14 Lat talen i min munn og tanken i mitt hjarta vera til hugnad for di åsyn, Herre, du mitt berg og min atterløysar!
May the words of my mouth and the thoughts of my heart be pleasing to you, Lord, my rock and redeemer.
