Salmenes 144
1 Av David. Lova vere Herren, mitt berg, som lærde mine hender strid og mine fingrar ufred,
[By David.] Blessed be the LORD, my Rock, who teaches my hands to war, and my fingers to battle:
2 mi miskunn og mi festning, mi borg og min bergar, min skjold og den eg flyr til, han som tvingar mitt folk under meg!
my loving kindness, my fortress, my high tower, my deliverer, my shield, and he in whom I take refuge; who subdues peoples under me.
3 Herre, kva er ein mann, at du kjenner honom, eit menneskjebarn, at du agtar på det?
LORD, what is man, that you care for him? Or the son of man, that you think of him?
4 Mannen likjest ein pust, hans dagar er som ein kvervande skugge.
Man is like a breath. His days are like a shadow that passes away.
5 Herre, bøyg din himmel, og stig ned, rør du fjelli so dei ryk!
Part your heavens, LORD, and come down. Touch the mountains, and they will smoke.
6 Lat ljonet lyna, og spreid deim, send dine piler, og skræm deim!
Throw out lightning, and scatter them. Send out your arrows, and rout them.
7 Rett henderne ned frå det høge, frels meg og fria meg ut frå dei store vatni, frå handi åt framande,
Stretch out your hand from above, rescue me, and deliver me out of great waters, out of the hands of foreigners;
8 dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand.
whose mouths speak deceit, Whose right hand is a right hand of falsehood.
9 Gud, ein ny song vil eg syngja deg, til tistrengs-harpa vil eg syngja deg lov,
I will sing a new song to you, God. On a ten-stringed lyre, I will sing praises to you.
10 du som gjev kongar frelsa, som friar David, tenaren din, frå det vonde sverd.
You are he who gives salvation to kings, who rescues David, his servant, from the deadly sword.
11 Frels meg og fria meg ut frå handi åt framande, dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand!
Rescue me, and deliver me out of the hands of foreigners, whose mouths speak deceit, whose right hand is a right hand of falsehood.
12 So våre søner kann vera i sin ungdom som høgvaksne vokstrar, våre døtter som hyrnestolpar, hogne som til eit slott,
Then our sons will be like well-nurtured plants, our daughters like pillars carved to adorn a palace.
13 so våre bur kann vera fulle og gjeva av alle slag, so våre sauer kann auka seg i tusundtal, ja, ti tusundtal på våre marker,
Our storehouses are full, filled with all kinds of provision. Our sheep bring forth thousands and ten thousands in our fields.
14 so våre kyr kann hava kalv, og der ikkje må vera brot og ikkje tap, og inkje klagerop på våre gator.
Our oxen will pull heavy loads. There is no breaking in, and no going away, and no outcry in our streets.
15 Sælt er det folk som hev det soleis; sælt er det folk som hev Herren til Gud.
Blessed are the people who are in such a situation. Blessed are the people whose God is the LORD.
