Salmenes 144
1 Av David. Lova vere Herren, mitt berg, som lærde mine hender strid og mine fingrar ufred,
[A Psalm] of David concerning Goliad. Blessed [be] the Lord my God, who instructs my hands for battle, [and] my fingers for war.
2 mi miskunn og mi festning, mi borg og min bergar, min skjold og den eg flyr til, han som tvingar mitt folk under meg!
My mercy, and my refuge; my helper, and my deliverer; my protector, in whom I have trusted; who subdues my people under me.
3 Herre, kva er ein mann, at du kjenner honom, eit menneskjebarn, at du agtar på det?
Lord, what is man, that thou art made known to him? or the son of man, that thou takest account of him?
4 Mannen likjest ein pust, hans dagar er som ein kvervande skugge.
Man is like to vanity: his days pass as a shadow.
5 Herre, bøyg din himmel, og stig ned, rør du fjelli so dei ryk!
O Lord, bow thy heavens, and come down: touch the mountains, and they shall smoke.
6 Lat ljonet lyna, og spreid deim, send dine piler, og skræm deim!
Send lightning, and thou shalt scatter them: send forth thine arrows, and thou shalt discomfit them.
7 Rett henderne ned frå det høge, frels meg og fria meg ut frå dei store vatni, frå handi åt framande,
Send forth thine hand from on high; rescue me, and deliver me out of great waters, out of the hand of strange children;
8 dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand.
whose mouth has spoken vanity, and their right hand is a right hand of iniquity.
9 Gud, ein ny song vil eg syngja deg, til tistrengs-harpa vil eg syngja deg lov,
O God, I will sing a new song to thee: I will play to thee on a psaltery of ten strings.
10 du som gjev kongar frelsa, som friar David, tenaren din, frå det vonde sverd.
[Even] to him who gives salvation to kings: who redeems his servant David from the hurtful sword.
11 Frels meg og fria meg ut frå handi åt framande, dei som med munnen talar svik, og deira høgre hand er lygne-hand!
Deliver me, and rescue me from the hand of strange children, whose mouth has spoken vanity, and their right hand is a right hand of iniquity;
12 So våre søner kann vera i sin ungdom som høgvaksne vokstrar, våre døtter som hyrnestolpar, hogne som til eit slott,
whose children are as plants, strengthened in their youth: their daughters are beautiful, sumptuously adorned after the similitude of a temple.
13 so våre bur kann vera fulle og gjeva av alle slag, so våre sauer kann auka seg i tusundtal, ja, ti tusundtal på våre marker,
Their garners are full, and bursting with one kind of store after another; their sheep are prolific, multiplying in their streets.
14 so våre kyr kann hava kalv, og der ikkje må vera brot og ikkje tap, og inkje klagerop på våre gator.
Their oxen are fat: there is no falling down of a hedge, nor going out, nor cry in their folds.
15 Sælt er det folk som hev det soleis; sælt er det folk som hev Herren til Gud.
Men bless the people to whom this lot belongs, [but] blessed is the people whose God is the Lord.
