< Salmenes 132 >

1 Ein song til høgtidsferderne. Herre, kom i hug for David all hans møda!
Lembra-te, Senhor, de David, e de todas as suas afflicções.
2 Han som svor for Herren, lova Jakobs velduge:
Como jurou ao Senhor, e fez votos ao poderoso de Jacob, dizendo:
3 «Ikkje gjeng eg inn i mitt heimetjeld, ikkje stig eg upp på lega i mi seng,
Certamente que não entrarei na tenda de minha casa, nem subirei ao leito da minha cama.
4 ikkje unner eg augo svevn, ikkje augneloki ein blund,
Não darei somno aos meus olhos, nem adormecimento ás minhas pestanas,
5 fyrr eg finn ein stad for Herren, ein bustad for Jakobs velduge.»
Emquanto não achar logar para o Senhor, uma morada para o Poderoso de Jacob.
6 Sjå, me høyrde um henne i Efrata, so fann me henne i skogbygdi.
Eis que ouvimos fallar d'ella em Ephrata, e a achámos no campo do bosque.
7 Lat oss ganga til hans bustad, lat oss tilbeda for hans fotskammel!
Entraremos nos seus tabernaculos: prostrar-nos-hemos ante o escabello de seus pés.
8 Statt upp, Herre, og kom til din kvilestad, du og ditt veldes kista!
Levanta-te, Senhor, no teu repouso, tu e a arca da tua força.
9 Prestarne dine klæde seg i rettferd, og dine trugne ropa med fagnad!
Vistam-se os teus sacerdotes de justiça, e alegrem-se os teus sanctos.
10 For David, din tenars skuld vis ikkje frå deg åsyni åt den du hev salva!
Por amor de David, teu servo, não faças virar o rosto do teu ungido.
11 Herren hev svore David ein sann eid, den gjeng han ikkje ifrå: «Av di livsfrukt vil eg setja kongar på din stol.
O Senhor jurou na verdade a David: não se apartará d'ella: Do fructo do teu ventre porei sobre o teu throno.
12 Dersom dine søner held mi pakt og mine vitnemål som eg skal læra deim, so skal og deira søner æveleg og alltid sitja på din kongsstol.»
Se os teus filhos guardarem o meu concerto, e os meus testemunhos, que eu lhes hei de ensinar, tambem os seus filhos se assentarão perpetuamente no teu throno.
13 For Herren hev valt seg Sion, han ynskte det til sin bustad:
Porque o Senhor elegeu a Sião; desejou-a para a sua habitação, dizendo:
14 «Dette er min kvilestad for all tid, her vil eg bu, for det hev eg ynskt.
Este é o meu repouso para sempre: aqui habitarei, pois o desejei.
15 Maten her vil eg rikleg signa, dei fatige vil eg metta med brød,
Abençoarei abundantemente o seu mantimento; fartarei de pão os seus necessitados.
16 og prestarne vil eg klæda med frelsa, og dei gudlege skal ropa høgt av fagnad.
Vestirei os seus sacerdotes de salvação, e os seus sanctos saltarão de prazer.
17 Der vil eg lata veksa upp eit horn for David, der hev eg stelt til ei lampa for den eg hev salva.
Ali farei brotar a força de David: preparei uma lampada para o meu ungido.
18 Hans fiendar vil eg klæda med skam, men yver honom skal hans kruna stråla.»
Vestirei os seus inimigos de confusão; mas sobre elle florescerá a sua corôa.

< Salmenes 132 >