Salmenes 132
1 Ein song til høgtidsferderne. Herre, kom i hug for David all hans møda!
A Song of Ascents. LORD, remember for David all his affliction;
2 Han som svor for Herren, lova Jakobs velduge:
How he sware unto the LORD, and vowed unto the Mighty One of Jacob:
3 «Ikkje gjeng eg inn i mitt heimetjeld, ikkje stig eg upp på lega i mi seng,
Surely I will not come into the tabernacle of my house, nor go up into my bed;
4 ikkje unner eg augo svevn, ikkje augneloki ein blund,
I will not give sleep to mine eyes, or slumber to mine eyelids;
5 fyrr eg finn ein stad for Herren, ein bustad for Jakobs velduge.»
Until I find out a place for the LORD, a tabernacle for the Mighty One of Jacob.
6 Sjå, me høyrde um henne i Efrata, so fann me henne i skogbygdi.
Lo, we heard of it in Ephrathah: we found it in the field of the wood.
7 Lat oss ganga til hans bustad, lat oss tilbeda for hans fotskammel!
We will go into his tabernacles; we will worship at his footstool.
8 Statt upp, Herre, og kom til din kvilestad, du og ditt veldes kista!
Arise, O LORD, into thy resting place; thou, and the ark of thy strength.
9 Prestarne dine klæde seg i rettferd, og dine trugne ropa med fagnad!
Let thy priests be clothed with righteousness; and let thy saints shout for joy.
10 For David, din tenars skuld vis ikkje frå deg åsyni åt den du hev salva!
For thy servant David’s sake turn not away the face of thine anointed.
11 Herren hev svore David ein sann eid, den gjeng han ikkje ifrå: «Av di livsfrukt vil eg setja kongar på din stol.
The LORD hath sworn unto David in truth; he will not turn from it: of the fruit of thy body will I set upon thy throne.
12 Dersom dine søner held mi pakt og mine vitnemål som eg skal læra deim, so skal og deira søner æveleg og alltid sitja på din kongsstol.»
If thy children will keep my covenant and my testimony that I shall teach them, their children also shall sit upon thy throne for evermore.
13 For Herren hev valt seg Sion, han ynskte det til sin bustad:
For the LORD hath chosen Zion; he hath desired it for his habitation.
14 «Dette er min kvilestad for all tid, her vil eg bu, for det hev eg ynskt.
This is my resting place for ever: here will I dwell; for I have desired it.
15 Maten her vil eg rikleg signa, dei fatige vil eg metta med brød,
I will abundantly bless her provision: I will satisfy her poor with bread.
16 og prestarne vil eg klæda med frelsa, og dei gudlege skal ropa høgt av fagnad.
Her priests also will I clothe with salvation: and her saints shall shout aloud for joy.
17 Der vil eg lata veksa upp eit horn for David, der hev eg stelt til ei lampa for den eg hev salva.
There will I make the horn of David to bud: I have ordained a lamp for mine anointed.
18 Hans fiendar vil eg klæda med skam, men yver honom skal hans kruna stråla.»
His enemies will I clothe with shame: but upon himself shall his crown flourish.
