< Salmenes 130 >

1 Ein song til høgtidsferderne. Or djupet ropar eg på deg, Herre!
Ein Wallfahrtslied. Aus der Tiefe rufe ich, HERR, zu dir:
2 Herre, høyr på mi røyst, lat dine øyro merka mi bønerøyst!
»Allherr, höre auf meine Stimme,
3 Dersom du, Herre, vil gøyma på misgjerningar, Herre, kven kann då standa?
Wenn du, HERR, Sünden behalten willst, o Allherr, wer kann bestehn!
4 For hjå deg er forlatingi, at dei skal ottast deg.
Doch bei dir ist die Vergebung, auf daß man dich fürchte.
5 Eg vonar på Herren, mi sjæl vonar, og eg ventar på hans ord.
Ich harre des HERRN, meine Seele harrt, und ich warte auf sein Wort;
6 Mi sjæl ventar på Herren meir enn vaktmenner på morgonen, vaktmenner på morgonen.
meine Seele harrt auf den Allherrn sehnsuchtsvoller als Wächter auf den Morgen.
7 Venta, Israel, på Herren! for hjå Herren er nåden, og stor utløysing er hjå honom.
Sehnsuchtsvoller als Wächter auf den Morgen harre, Israel, auf den HERRN! Denn beim HERRN ist die Gnade und Erlösung bei ihm in Fülle,
8 Og han skal løysa Israel frå alle deira misgjerningar.
und er wird Israel erlösen von allen seinen Sünden.

< Salmenes 130 >