< Salmenes 130 >

1 Ein song til høgtidsferderne. Or djupet ropar eg på deg, Herre!
En Jérusalem. Des profondeurs de l'abîme, j'ai crié vers toi, Seigneur.
2 Herre, høyr på mi røyst, lat dine øyro merka mi bønerøyst!
Seigneur, écoute ma voix; que ton oreille soit attentive à la voix de ma prière.
3 Dersom du, Herre, vil gøyma på misgjerningar, Herre, kven kann då standa?
Si tu regardes nos iniquités, Seigneur, Seigneur, qui soutiendra ton regard?
4 For hjå deg er forlatingi, at dei skal ottast deg.
Car la miséricorde est en toi; à cause de ton nom, je t'ai attendu, Seigneur. Mon âme a mis son attente en ta parole.
5 Eg vonar på Herren, mi sjæl vonar, og eg ventar på hans ord.
Mon âme a espéré dans le Seigneur.
6 Mi sjæl ventar på Herren meir enn vaktmenner på morgonen, vaktmenner på morgonen.
Que depuis la veille du matin jusqu'à la nuit, Israël espère dans le Seigneur.
7 Venta, Israel, på Herren! for hjå Herren er nåden, og stor utløysing er hjå honom.
Car la miséricorde est dans le Seigneur, et une abondante rédemption est en lui.
8 Og han skal løysa Israel frå alle deira misgjerningar.
Et c'est lui qui rachètera Israël de toutes ses iniquités.

< Salmenes 130 >