< Salmenes 120 >

1 Ein song til høgtidsferderne. Til Herren ropa eg i mi naud, og han svara meg.
Een bedevaartslied. Tot Jahweh riep ik in mijn nood, En Hij heeft mij verhoord.
2 Herre, frels mi sjæl frå ljugarlippa, frå den falske tunga!
Verlos mij, Jahweh, van leugenlippen En lastertongen!
3 Kva skal han gjeva deg, og kva meir skal han gjeva deg, du falske tunga?
Wat kan een lastertong u al brengen, En wat er nog bij doen:
4 Kveste piler til ei kjempa og gløder av einebuska.
Scherpgepunte oorlogspijlen, Met gloeiende houtskool!
5 Usæl eg, som framand er imillom Mesek, og bur ved Kedars tjeld!
Wee mij, dat ik moet toeven In de tenten van Mésjek, En dat ik moet wonen In de tenten van Kedar!
6 Lenge nok hev sjæli mi butt hjå deim som hatar fred.
Reeds te lang leef ik samen Met vredeverstoorders;
7 Eg er berre fred, men når eg talar, er dei ferdige til strid.
Als ìk over vrede wil spreken, Zoeken zij strijd!

< Salmenes 120 >