Salmenes 12

1 Til songmeisteren, etter Sjeminit; ein salme av David. Frels, Herre! For det er ute med den gudlege, dei trufaste er komne burt frå menneskjeborni.

To the chief Musician. Upon Sheminith. A Psalm of David. Save, Jehovah, for the godly man is gone; for the faithful have failed from among the children of men.

2 Lygn talar dei kvar med sin næste, med smeikjande lippa, med tvihuga hjarta talar dei.

They speak falsehood every one with his neighbour: [with] flattering lip, with a double heart, do they speak.

3 Herren rydje ut alle smeikjande lippor, den tunga som talar store ord,

Jehovah will cut off all flattering lips, the tongue that speaketh proud things,

4 deim som segjer: «Ved vår tunga skal me sigra; våre lippor er med oss, kven er herre yver oss?»

Who have said, With our tongue will we prevail, our lips are our own: who [is] lord over us?

5 «For valdsverket mot dei arme, for sukken for dei fatige vil eg no reisa meg, » segjer Herren; «eg vil hjelpa den til frelsa, som stundar deretter.»

Because of the oppression of the afflicted, because of the sighing of the needy, now will I arise, saith Jehovah, I will set [him] in safety, at whom they puff.

6 Herrens ord er reine ord, eit sylv som er reinsa i verkstaden på jordi, sju gonger skirt.

The words of Jehovah are pure words, silver tried in the furnace of earth, purified seven times.

7 Du, Herre, vil vakta deim, du vil verja dei mot denne ætti for alltid.

Thou, Jehovah, wilt keep them, thou wilt preserve them from this generation for ever.

8 Rundt um vil dei ugudlege sviva ikring, når nidingskap vert sett høgt hjå menneskjeborni.

The wicked walk about on every side, when vileness is exalted among the children of men.