Salmenes 112

1 Halleluja! Sæl er den mann som ottast Herren, som hev si store lyst i hans bodord.

ALLELUIA, Beato l'uomo che teme il Signore, [E] si diletta sommamente ne' suoi comandamenti.

2 Hans avkjøme skal vera veldugt på jordi, ætti av dei ærlege skal verta velsigna.

La sua progenie sarà possente in terra; La generazione degli [uomini] diritti sarà benedetta.

3 Det er velstand og rikdom i hans hus, og hans rettferd stend æveleg fast.

Facoltà e ricchezze [son] nella sua casa, E la sua giustizia dimora in perpetuo.

4 Det renn upp eit ljos i myrker for dei ærlege, nådig, miskunnsam og rettferdig er han.

La luce si leva nelle tenebre a quelli che son diritti. [Un tale uomo è] pietoso, misericordioso, e giusto.

5 Vel gjeng det den mann som er miskunnsam og gjev lån, han held uppe si sak i retten.

L'uomo da bene dona, e presta; [E] governa i fatti suoi con dirittura.

6 For dei skal ikkje rikka honom i all æva, den rettferdige skal vera i ævelegt minne.

Certo egli non sarà giammai smosso; Il giusto sarà in memoria perpetua.

7 For vond tidend skal han ikkje ræddast; hans hjarta er fast, det lit på Herren.

Egli non temerà di mal grido; Il suo cuore [è] fermo, egli si confida nel Signore.

8 Hans hjarta er trygt; han ræddast ikkje, til dess han ser med lyst på sine fiendar.

Il suo cuore [è] bene appoggiato, egli non avrà paura alcuna, Finchè vegga ne' suoi nemici [ciò ch'egli desidera].

9 Han strår ut, gjev til dei fatige, hans rettferd stend alltid, hans horn skal verta upplyft med æra.

Egli ha sparso, egli ha donato a' bisognosi; La sua giustizia dimora in perpetuo, Il suo corno sarà alzato in gloria.

10 Den ugudlege skal sjå det og harmast, han skal skjera tenner og tærast upp, det dei ugudlege hev lyst til, vert upp i inkje.

L'empio [lo] vedrà, e dispetterà; Egli digrignerà i denti, e si struggerà; Il desiderio degli empi perirà.