Salmenes 107
1 Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
O give thanks to Yahweh—For he is good, For, age-abiding, is his lovingkindness.
2 So segjer Herrens utløyste, som han hev løyst ut or naudi,
Let the redeemed of Yahweh say, Whom he hath redeemed from the hand of the adversary;
3 som han hev sanka i hop frå landi, frå aust og frå vest, frå nord og frå havet.
And, out of the lands, hath gathered them—From the east and from the west, From the north and from the south.
4 Dei for vilt i øydemarki, i vegløysa, dei fann ingen by til å bu i.
They wandered about in the desert—in a waste, Way to a city to dwell in, found they none;
5 Hungrige og tyrste var dei, deira sjæl vanmegtast i deim.
Hungry—yea thirsty, their soul, within them, fainted:
6 Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor fria han deim ut,
Then made they outcry to Yahweh, in their peril, Out of their distresses, he rescued them;
7 og han førde deim på rett veg, so dei gjekk til ein by dei kunde bu i.
And led them by a straight road, That they might journey to a city to dwell in.
8 Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni,
Let them give thanks to Yahweh for his lovingkindness, and for his wonderful dealings with the sons of men;
9 for han metta den tyrste sjæl, og den hungrige sjæl fyllte han med godt.
For he hath satisfied the longing soul, and, the famished soul, hath he filled with good.
10 Dei sat i myrker og daudeskugge, bundne i stakarsdom og jarn,
The dwellers in darkness and death-shade, bound with oppression and iron;
11 av di dei hadde tråssa mot Guds ord og vanvyrdt råderne frå den Høgste.
Because they had rebelled against the sayings of GOD, —and, the counsel of the Most High, they had spurned;
12 Og han bøygde deira hjarto med liding, dei snåva, og der var ingen hjelpar.
And he bowed down, with labour, their heart, They staggered, with no one to help,
13 Då ropa dei til Herren i si naud, frå deira trengslor frelste han deim.
Then made they outcry to Yahweh in their peril, Out of their distresses, he saved them;
14 Han førde deim ut or myrker og daudeskugge, og deira band reiv han sund.
He brought them forth out of darkness and death-shade, and, their fetters, he tare off.
15 Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni;
Let them give thanks to Yahweh for his lovingkindness, and for his wonderful dealings with the sons of men!
16 for han krasa koparportar og hogg sund jarnbommar.
For he brake in pieces the doors of bronze, And, the bars of iron, he hewed asunder.
17 Dårar var dei for sin brotsveg, og for sine misgjerningar vart dei plåga.
The perverse, by reason of their transgression, and on account of their iniquities, are afflicted;
18 Deira sjæl vart leid av all mat, og dei kom nær til daudens portar.
All manner of food, their soul abhorreth, and so they draw near unto the gates of death,
19 Då ropa dei til Herren i si naud; frå deira trengslor frelste han deim.
Then make they outcry to Yahweh in their peril, and, out of their distresses, he saveth them.
20 Han sende sitt ord og lækte deim og berga deim frå deira graver.
He sendeth his word, and healeth them, and delivereth them from their graves.
21 Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
Let them give thanks to Yahweh for his lovingkindness, and for his wonderful dealings with the sons of men!
22 og ofra takkoffer og fortelja um hans verk med fagnad.
Yea let them sacrifice the sacrifices of thanksgiving, and recount his works with a shout.
23 Dei som for ut på havet med skip, og som dreiv handel på dei store vatni,
Men who go down to the sea, in ships, doing business through mighty waters;
24 dei såg Herrens gjerningar og hans underverk på djupet.
They, see the works of Yahweh, and his wonders in the deep;
25 Han tala og let det koma ein stormvind, og denne reiste havsens bylgjor.
And he speaketh, and there ariseth a tempestuous wind, which lifteth on high its rolling waves;
26 Dei for upp imot himmelen, dei for ned i djupi, deira sjæl miste modet i ulukka.
They mount the heavens, they descend the roaring deeps, their soul, by trouble, dissolveth;
27 Dei raga og tumla som drukne, og all deira visdom vart til inkjes.
They reel and stagger, like a drunken man, and, all their wisdom, is engulfed,
28 Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor førde han deim ut.
Then make they outcry to Yahweh in their peril, and, out of their distresses, he bringeth them forth,
29 Han let storm verta til stilla, og bylgjorne kringum deim tagna.
He calmeth the storm to a whisper, and silent are their rolling waves:
30 Og dei vart glade då dei lagde seg, og han førde deim til den hamni dei ynskte.
Then are they glad, because they are hushed, And he guideth them unto their desired haven.
31 Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
Let them give thanks to Yahweh for his lovingkindness, and for his wonderful dealings with the sons of men!
32 og høglova honom i folkesamling og lovsyngja honom der dei gamle sit saman.
Yea let them extol him in the convocation of the people, and, in the seated company of elders, let them praise him.
33 Han gjorde elvar til ei øydemark og vatskjeldor til eit turrlende,
He turneth Rivers into a desert, and, Springs of Water, into thirsty ground,
34 fruktsamt land til ei saltheid, for deira vondskap skuld, som budde der.
A Land of Fruit, into a waste of salt, For the wickedness of them who dwell therein.
35 Han gjorde øydemark til innsjø og turrlende til vatskjeldor.
He turneth A Desert, into a pool of water, and, A Parched Land into springs of water;
36 Og han let hungrige bu der, og dei bygde ein by til å bu i.
And hath caused the famished to dwell there, And they have built them a city to dwell in;
37 Og dei sådde åkrar og planta vinhagar, og dei fekk grøda til å hausta.
And have sown fields, and planted vineyards, and made them fruits of increase:
38 Og han velsigna deim, og dei auka mykje, og av fe gav han deim ikkje lite.
Thus hath he blessed them, and they have multiplied greatly, And, their cattle, he maketh not few.
39 So minka dei att og vart nedbøygde av trykk og trengsla og sorg.
So have they become few and been brought low, By oppression, misfortune, and sorrow;
40 Han som renner ut vanvyrdnad yver hovdingar og let deim villast i veglaus øydemark,
He poureth contempt upon nobles, and causeth them to wander in a pathless waste;
41 han lyfte upp den fatige or vesaldomen og auka ætterne som ei hjord.
But he hath set the needy on high from affliction, and made families, like a flock: —
42 Dei ærlege ser det og gled seg, og all vondskap let att sin munn.
The upright seeth and is glad, And, all perverseness, hath closed her mouth.
43 Den som er vis, han gjeve gaum etter dette, og dei må merke Herrens nådegjerningar.
Who is wise? then let him observe these things! and diligently consider the lovingkindness of Yahweh.
