Salmenes 107
1 Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
O give thanks unto the LORD, for [he is] good: for his mercy [endureth] for ever.
2 So segjer Herrens utløyste, som han hev løyst ut or naudi,
Let the redeemed of the LORD say [so], whom he hath redeemed from the hand of the enemy;
3 som han hev sanka i hop frå landi, frå aust og frå vest, frå nord og frå havet.
And gathered them out of the lands, from the east, and from the west, from the north, and from the south.
4 Dei for vilt i øydemarki, i vegløysa, dei fann ingen by til å bu i.
They wandered in the wilderness in a solitary way; they found no city to dwell in.
5 Hungrige og tyrste var dei, deira sjæl vanmegtast i deim.
Hungry and thirsty, their soul fainted in them.
6 Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor fria han deim ut,
Then they cried unto the LORD in their trouble, [and] he delivered them out of their distresses.
7 og han førde deim på rett veg, so dei gjekk til ein by dei kunde bu i.
And he led them forth by the right way, that they might go to a city of habitation.
8 Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni,
Oh that [men] would praise the LORD [for] his goodness, and [for] his wonderful works to the children of men!
9 for han metta den tyrste sjæl, og den hungrige sjæl fyllte han med godt.
For he satisfieth the longing soul, and filleth the hungry soul with goodness.
10 Dei sat i myrker og daudeskugge, bundne i stakarsdom og jarn,
Such as sit in darkness and in the shadow of death, [being] bound in affliction and iron;
11 av di dei hadde tråssa mot Guds ord og vanvyrdt råderne frå den Høgste.
Because they rebelled against the words of God, and contemned the counsel of the most High:
12 Og han bøygde deira hjarto med liding, dei snåva, og der var ingen hjelpar.
Therefore he brought down their heart with labour; they fell down, and [there was] none to help.
13 Då ropa dei til Herren i si naud, frå deira trengslor frelste han deim.
Then they cried unto the LORD in their trouble, [and] he saved them out of their distresses.
14 Han førde deim ut or myrker og daudeskugge, og deira band reiv han sund.
He brought them out of darkness and the shadow of death, and brake their bands in sunder.
15 Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni;
Oh that [men] would praise the LORD [for] his goodness, and [for] his wonderful works to the children of men!
16 for han krasa koparportar og hogg sund jarnbommar.
For he hath broken the gates of brass, and cut the bars of iron in sunder.
17 Dårar var dei for sin brotsveg, og for sine misgjerningar vart dei plåga.
Fools because of their transgression, and because of their iniquities, are afflicted.
18 Deira sjæl vart leid av all mat, og dei kom nær til daudens portar.
Their soul abhorreth all manner of meat; and they draw near unto the gates of death.
19 Då ropa dei til Herren i si naud; frå deira trengslor frelste han deim.
Then they cry unto the LORD in their trouble, [and] he saveth them out of their distresses.
20 Han sende sitt ord og lækte deim og berga deim frå deira graver.
He sent his word, and healed them, and delivered [them] from their destructions.
21 Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
Oh that [men] would praise the LORD [for] his goodness, and [for] his wonderful works to the children of men!
22 og ofra takkoffer og fortelja um hans verk med fagnad.
And let them sacrifice the sacrifices of thanksgiving, and declare his works with rejoicing.
23 Dei som for ut på havet med skip, og som dreiv handel på dei store vatni,
They that go down to the sea in ships, that do business in great waters;
24 dei såg Herrens gjerningar og hans underverk på djupet.
These see the works of the LORD, and his wonders in the deep.
25 Han tala og let det koma ein stormvind, og denne reiste havsens bylgjor.
For he commandeth, and raiseth the stormy wind, which lifteth up the waves thereof.
26 Dei for upp imot himmelen, dei for ned i djupi, deira sjæl miste modet i ulukka.
They mount up to the heaven, they go down again to the depths: their soul is melted because of trouble.
27 Dei raga og tumla som drukne, og all deira visdom vart til inkjes.
They reel to and fro, and stagger like a drunken man, and are at their wits’ end.
28 Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor førde han deim ut.
Then they cry unto the LORD in their trouble, and he bringeth them out of their distresses.
29 Han let storm verta til stilla, og bylgjorne kringum deim tagna.
He maketh the storm a calm, so that the waves thereof are still.
30 Og dei vart glade då dei lagde seg, og han førde deim til den hamni dei ynskte.
Then are they glad because they be quiet; so he bringeth them unto their desired haven.
31 Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
Oh that [men] would praise the LORD [for] his goodness, and [for] his wonderful works to the children of men!
32 og høglova honom i folkesamling og lovsyngja honom der dei gamle sit saman.
Let them exalt him also in the congregation of the people, and praise him in the assembly of the elders.
33 Han gjorde elvar til ei øydemark og vatskjeldor til eit turrlende,
He turneth rivers into a wilderness, and the watersprings into dry ground;
34 fruktsamt land til ei saltheid, for deira vondskap skuld, som budde der.
A fruitful land into barrenness, for the wickedness of them that dwell therein.
35 Han gjorde øydemark til innsjø og turrlende til vatskjeldor.
He turneth the wilderness into a standing water, and dry ground into watersprings.
36 Og han let hungrige bu der, og dei bygde ein by til å bu i.
And there he maketh the hungry to dwell, that they may prepare a city for habitation;
37 Og dei sådde åkrar og planta vinhagar, og dei fekk grøda til å hausta.
And sow the fields, and plant vineyards, which may yield fruits of increase.
38 Og han velsigna deim, og dei auka mykje, og av fe gav han deim ikkje lite.
He blesseth them also, so that they are multiplied greatly; and suffereth not their cattle to decrease.
39 So minka dei att og vart nedbøygde av trykk og trengsla og sorg.
Again, they are minished and brought low through oppression, affliction, and sorrow.
40 Han som renner ut vanvyrdnad yver hovdingar og let deim villast i veglaus øydemark,
He poureth contempt upon princes, and causeth them to wander in the wilderness, [where there is] no way.
41 han lyfte upp den fatige or vesaldomen og auka ætterne som ei hjord.
Yet setteth he the poor on high from affliction, and maketh [him] families like a flock.
42 Dei ærlege ser det og gled seg, og all vondskap let att sin munn.
The righteous shall see [it], and rejoice: and all iniquity shall stop her mouth.
43 Den som er vis, han gjeve gaum etter dette, og dei må merke Herrens nådegjerningar.
Whoso [is] wise, and will observe these [things], even they shall understand the lovingkindness of the LORD.
