Salmenes 104
1 Lova Herren, mi sjæl! Herre min Gud, du er ovleg stor, i høgd og herlegdom er du klædd.
[A Psalm] of David. Bless the Lord, O my soul. O Lord my God, thou art very great; thou hast clothed thyself with praise and honour:
2 Han sveiper seg i ljos som i eit klædeplagg, han spanar ut himmelen som ein tjeldduk,
who dost robe thyself with light as with a garment; spreading out the heaven as a curtain.
3 han som timbrar sine høgsalar i vatni, han som gjer skyerne til si vogn, han som fer fram på vengjerne åt vinden.
Who covers his chambers with waters; who makes the clouds his chariot; who walks on the wings of the wind.
4 Han gjer vindar til sine englar og logande eld til sine tenarar.
Who makes his angels spirits, and his ministers a flaming fire.
5 Han grunnfeste jordi på stolparne hennar, ho skal ikkje verta rikka i all æva.
Who establishes the earth on her sure foundation: it shall not be moved for ever.
6 Djupe vatn lagde du yver henne som eit klæde, yver fjelli stod vatni.
The deep, as it were a garment, is his covering: the waters shall stand on the hills.
7 For ditt trugsmål flydde dei, for ditt toremål skunda dei seg burt
At thy rebuke they shall flee; at the voice of thy thunder they shall be alarmed.
8 - fjell steig, dalar sokk - til den staden som du hadde grunnfest for deim.
They go up to the mountains, and down to the plains, to the place which thou hast founded for them.
9 Ei grensa sette du, som dei ikkje skulde skrida yver, dei skal ikkje atter skulde leggja seg yver jordi.
Thou hast set a bound which they shall not pass, neither shall they turn again to cover the earth.
10 Han sender uppkomor fram i dalarne, millom fjelli renn dei.
He sends forth his fountains among the valleys: the waters shall run between the mountains.
11 Dei vatnar alle villdyr på marki, villasni sløkkjer torsten sin.
They shall give drink to all the wild beasts of the field: the wild asses shall take [of them] to [quench] their thirst.
12 Yver deim bur himmelens fuglar, millom greinerne syng dei.
By them shall the birds of the sky lodge: they shall utter a voice out of the midst of the rocks.
13 Han vatnar fjelli frå sine høge salar, jordi vert metta av den frukt du skaper.
He waters the mountains from his chambers: the earth shall be satisfied with the fruit of thy works.
14 Gras let han gro for feet, og vokstrar til gagn for folk til å få brød fram or jordi,
He makes grass to grow for the cattle, and green herb for the service of men, to bring bread out of the earth;
15 og vin som gled menneskjehjarta, til å lata andlitet skina av olje, og avla brød som styrkjer menneskjehjarta.
and wine makes glad the heart of man, to make his face cheerful with oil: and bread strengthens man's heart.
16 Herrens tre vert metta, Libanons cedrar som han hev sett,
The trees of the plain shall be full [of sap]; [even] the cedars of Libanus which he has planted.
17 der fuglane byggjer reir, storken som hev sitt hus i cypressarne.
There the sparrows will build their nests; and the house of the heron takes the lead among them.
18 Dei høge fjelli er for steinbukkarne, bergskortorne er til livd for fjell-grevlingarne.
The high mountains are a refuge for the stags, [and] the rock for the rabbits.
19 Han gjorde månen til tidarmerke; soli kjenner si nedgangstid.
He appointed the moon for seasons: the sun knows his going down.
20 Du sender myrker, og det vert natt, då krek alle villdyr i skogen fram.
Thou didst make darkness, and it was night; in it all the wild beasts of the forest will be abroad:
21 Dei unge løvor burar etter ran, og dei krev si føda av Gud.
[even] young lions roaring for prey, and to seek meat for themselves from God.
22 Soli gjeng upp, då dreg dei seg heim og legg seg inn i sine bol.
The sun arises, and they shall be gathered together, and shall lie down in their dens.
23 Menneskja gjeng ut til si gjerning, til sitt arbeid alt til kvelds.
Man shall go forth to his work, and to his labour till evening.
24 Kor mange dine gjerningar er, Herre! Du gjorde deim alle med visdom, jordi er full av det du hev skapt.
How great are thy works, O Lord! in wisdom hast thou wrought them all: the earth is filled with thy creation.
25 Sjå havet, det store og vide! Der krek det i uteljande mengd av dyr både små og store.
[So is] this great and wide sea: there are things creeping innumerable, small animals and great.
26 Der gjeng skipi, Livjatan som du hev laga til å leika seg der.
There go the ships; [and] this dragon whom thou hast made to play in it.
27 Alle ventar dei på deg, at du skal gjeva deim føda i si tid.
All wait upon thee, to give them [their] food in due season.
28 Du gjev deim, dei sankar, du let upp handi, dei vert metta med godt.
When thou hast given [it] them, they will gather [it]; and when thou hast opened thine hand, they shall all be filled with good.
29 Du løyner ditt andlit, dei vert forskræmde, du tek burt deira ande, dei døyr og dei vender attende til dusti si.
But when thou hast turned away thy face, they shall be troubled: thou wilt take away their breath, and they shall fail, and return to their dust.
30 Du sender ut din ande, dei vert skapte, du nyar upp att skapnaden åt jordi.
Thou shalt send forth thy Spirit, and they shall be created; and thou shalt renew the face of the earth.
31 Herrens æra vare æveleg, Herren glede seg i sine gjerningar!
Let the glory of the Lord be for ever: the Lord shall rejoice in his works;
32 Han som skodar på jordi og ho skjelv, han som rører fjelli og dei ryk.
who looks upon the earth, and makes it tremble; who touches the mountains, and they smoke.
33 Eg vil syngja for Herren so lenge eg liver, eg vil lovsyngja min Gud so lenge eg er til.
I will sing to the Lord while I live; I will sing praise to my God while I exist.
34 Gjev min tale kunde tekkjast honom! Eg vil gleda meg i Herren.
Let my meditation be sweet to him: and I will rejoice in the Lord.
35 Gjev syndarar måtte kverva burt frå jordi, og ugudlege ikkje lenger finnast! Lova Herren, mi sjæl! Halleluja, lova Herren.
Let the sinners fail from off the earth, and transgressors, so that they shall be no more. Bless the Lord, O my soul.
