Salomos Ordsprog 1
1 Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
The proverbs of Solomon, the son of David, king of Israel:
2 Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
That one may learn wisdom and instruction, And receive words of understanding;
3 Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
That one may gain the instruction of prudence, Justice, equity, and uprightness;
4 Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
Which will give caution to the simple, To the young man wisdom and discretion;
5 so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
Let the wise man hear, and he will increase his knowledge, And the man of understanding will gain wise counsels;
6 Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
So as to understand a proverb and a deep maxim, The words of the wise and their dark sayings.
7 Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
The fear of the LORD is the beginning of knowledge; Fools despise wisdom and instruction.
8 Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
Hear, O my son! the instruction of thy father, And neglect not the teaching of thy mother!
9 For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
For they shall be a graceful wreath for thy head, And a chain around thy neck.
10 Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
My son, if sinners entice thee, Consent thou not!
11 Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
If they say, “Come with us, Let us lie in wait for blood, Let us lurk secretly for him who is innocent in vain;
Let us swallow them up alive, like the underworld, Yea, in full health, as those that go down into the pit; (Sheol h7585)
13 Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
We shall find all kinds of precious substance, We shall fill our houses with spoil;
14 du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
Thou shalt cast thy lot among us; We will all have one purse;”—
15 Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
My son, walk thou not in their way, Refrain thy foot from their path!
16 For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
For their feet run to evil, And make haste to shed blood.
17 Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
For as the net is spread in vain Before the eyes of any bird,
18 Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
So they lie in wait for their own blood; They lurk secretly for their own lives.
19 So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
Such are the ways of every one greedy of unjust gain; It taketh away the life of the possessor thereof.
20 Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
Wisdom crieth out in the highway; In the market-place she uttereth her voice;
21 På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
At the head of the noisy streets she crieth aloud; At the entrances of the gates, throughout the city, she proclaimeth her words [[saying]]:
22 «Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
How long, ye simple ones, will ye love simplicity? How long will scoffers delight themselves in scoffing, And fools hate knowledge?
23 Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
Turn ye at my reproof! Behold, I will pour out my spirit to you; I will make known my words to you!
24 Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
“Because I have called, and ye have refused, —Because I have stretched out my hand, and no one hath regarded.
25 De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
Because ye have rejected all my counsel, And have slighted my rebuke, —
26 So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
I also will laugh at your calamity, I will mock when your fear cometh;
27 når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
When your fear cometh upon you like a storm. And destruction overtaketh you like a whirlwind, When distress and anguish come upon you.
28 Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
Then will they call upon me, but I will not answer! They will seek me early, But they shall not find me!
29 Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
Because they have hated knowledge, And have not chosen the fear of the LORD, —
30 ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
Because they would not attend to my counsel, And have despised all my reproof, —
31 skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
Therefore shall they eat of the fruit of their own way, And be filled to the full with their own devices;
32 For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
Yea, the turning away of the simple shall slay them, And the carelessness of fools shall destroy them.
33 Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
But whoso hearkeneth to me shall dwell securely, And shall not be disquieted with the fear of evil.”
