Salomos Ordsprog 1
1 Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
Proverbs of Solomon, son of David, king of Israel:
2 Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
to know wisdom and instruction; to discern the words of understanding;
3 Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
to receive the instruction of wisdom, righteousness and judgment, and equity;
4 Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
to give prudence to the simple, to the young man knowledge and discretion.
5 so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
He that is wise will hear, and will increase learning; and the intelligent will gain wise counsels:
6 Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
to understand a proverb and an allegory, the words of the wise and their enigmas.
7 Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
The fear of Jehovah is the beginning of knowledge: fools despise wisdom and instruction.
8 Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
Hear, my son, the instruction of thy father, and forsake not the teaching of thy mother;
9 For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
for they shall be a garland of grace unto thy head, and chains about thy neck.
10 Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
My son, if sinners entice thee, consent not.
11 Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
If they say, Come with us, let us lay wait for blood, let us lurk secretly for the innocent without cause;
let us swallow them up alive as Sheol, and whole, as those that go down into the pit; (Sheol h7585)
13 Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
we shall find all precious substance, we shall fill our houses with spoil:
14 du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
cast in thy lot among us; we will all have one purse:
15 Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
— my son, walk not in the way with them, keep back thy foot from their path;
16 For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
for their feet run to evil, and they make haste to shed blood.
17 Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
For in vain the net is spread in the sight of anything which hath wings.
18 Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
And these lay wait for their own blood; they lurk secretly for their own lives.
19 So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
So are the paths of every one that is greedy of gain: it taketh away the life of its possessors.
20 Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
Wisdom crieth without; she raiseth her voice in the broadways;
21 På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
she calleth in the chief [place] of concourse, in the entry of the gates; in the city she uttereth her words:
22 «Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
How long, simple ones, will ye love simpleness, and scorners take pleasure in their scorning, and the foolish hate knowledge?
23 Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
Turn you at my reproof: behold, I will pour forth my spirit unto you, I will make known to you my words.
24 Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
Because I have called, and ye refused; I have stretched out my hand, and no one regarded;
25 De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
and ye have rejected all my counsel, and would none of my reproof:
26 So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
I also will laugh in your calamity, I will mock when your fear cometh;
27 når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
when your fear cometh as sudden destruction, and your calamity cometh as a whirlwind; when distress and anguish come upon you:
28 Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
— then will they call upon me, but I will not answer; they will seek me early, and shall not find me.
29 Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
Because they hated knowledge, and did not choose the fear of Jehovah;
30 ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
they would none of my counsel, they despised all my reproof:
31 skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
therefore shall they eat of the fruit of their way, and be filled with their own devices.
32 For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
For the turning away of the simple shall slay them, and the prosperity of the foolish shall cause them to perish.
33 Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
But whoso hearkeneth unto me shall dwell safely, and shall be at rest from fear of evil.
