Salomos Ordsprog 1
1 Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
These are the proverbs of Solomon son of David, king of Israel,
2 Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
for gaining wisdom and discipline, for comprehending words of insight,
3 Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
and for receiving instruction in wise living and in righteousness, justice, and equity.
4 Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
To impart prudence to the simple and knowledge and discretion to the young,
5 so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
let the wise listen and gain instruction, and the discerning acquire wise counsel
6 Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
by understanding the proverbs and parables, the sayings and riddles of the wise.
7 Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
The fear of the LORD is the beginning of knowledge, but fools despise wisdom and discipline.
8 Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
Listen, my son, to your father’s instruction, and do not forsake the teaching of your mother.
9 For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
For they are a garland of grace on your head and a pendant around your neck.
10 Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
My son, if sinners entice you, do not yield to them.
11 Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
If they say, “Come along, let us lie in wait for blood, let us ambush the innocent without cause,
let us swallow them alive like Sheol, and whole like those descending into the Pit. (Sheol h7585)
13 Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
We will find all manner of precious goods; we will fill our houses with plunder.
14 du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
Throw in your lot with us; let us all share one purse”—
15 Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
my son, do not walk the road with them or set foot upon their path.
16 For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
For their feet run to evil, and they are swift to shed blood.
17 Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
How futile it is to spread the net where any bird can see it!
18 Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
But they lie in wait for their own blood; they ambush their own lives.
19 So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
Such is the fate of all who are greedy, whose unjust gain takes the lives of its possessors.
20 Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
Wisdom calls out in the street, she lifts her voice in the square;
21 På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
in the main concourse she cries aloud, at the city gates she makes her speech:
22 «Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
“How long, O simple ones, will you love your simple ways? How long will scoffers delight in their scorn and fools hate knowledge?
23 Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
If you had repented at my rebuke, then surely I would have poured out my spirit on you; I would have made my words known to you.
24 Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
Because you refused my call, and no one took my outstretched hand,
25 De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
because you neglected all my counsel, and wanted none of my correction,
26 So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
in turn I will mock your calamity; I will sneer when terror strikes you,
27 når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
when your dread comes like a storm, and your destruction like a whirlwind, when distress and anguish overwhelm you.
28 Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
Then they will call on me, but I will not answer; they will earnestly seek me, but will not find me.
29 Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
For they hated knowledge and chose not to fear the LORD.
30 ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
They accepted none of my counsel; they despised all my reproof.
31 skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
So they will eat the fruit of their own way, and be filled with their own devices.
32 For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
For the waywardness of the simple will slay them, and the complacency of fools will destroy them.
33 Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
But whoever listens to me will dwell in safety, secure from the fear of evil.”
