Salomos Ordsprog 8

1 Høyr kor visdomsmøyi ropar, og vitet høgmælt talar!

Não clama porventura a sabedoria, e a intelligencia não dá a sua voz?

2 Uppe på haugar ved vegen, der stigarne møtest, stend ho,

No cume das alturas, junto ao caminho, nas encruzilhadas das veredas se põe.

3 attmed portarne ut or byen, ved døra-inngangen ropar ho høgt:

Da banda das portas da cidade, á entrada da cidade, e á entrada das portas está gritando.

4 «Godtfolk, eg ropar på dykk, og til mannsborni ljomar mi røyst.

A vós, ó homens, clamo; e a minha voz se dirige aos filhos dos homens.

5 Fåkunnige, lær dykk klokskap, og de dårar, vinn dykk vit!

Entendei, ó simplices, a prudencia: e vós, loucos, entendei do coração.

6 Høyr, eg talar gjæve ord, og ærlegt er det som lipporne segjer;

Ouvi, porque fallarei coisas excellentes: os meus labios se abrirão para a equidade.

7 ja, sanning talar min gom, og lipporne styggjest ved gudløysa.

Porque a minha bocca proferirá a verdade, e os meus labios abominam a impiedade.

8 Alle ord i min munn er rette, det finst ikkje fult eller falskt i deim.

Em justiça estão todas as palavras da minha bocca: não ha n'ellas nenhuma coisa tortuosa nem perversa.

9 Dei er alle sanne for den kloke og rette for deim som fann kunnskap.

Todas ellas são rectas para o que bem as entende, e justas para os que acham o conhecimento.

10 Tak då min age heller enn sylv og kunnskap framfyre utvalt gull!

Acceitae a minha correcção, e não a prata: e o conhecimento, mais do que o oiro fino escolhido.

11 For visdom er betre enn perlor, og av alle skattar er ingen som denne.

Porque melhor é a sabedoria do que os rubins; e tudo o que mais se deseja não se pode comparar com ella.

12 Eg, visdomen, skyner meg på klokskap, og vit på rådleggjing hev eg.

Eu, a sabedoria, habito com a prudencia, e acho a sciencia dos conselhos.

13 Otte for Herren er hat til det vonde; stormod og storlæte, åtferd stygg, og ein munn full av fals eg hatar.

O temor do Senhor é aborrecer o mal: a soberba, e a arrogancia, e o mau caminho, e a bocca perversa, aborreço.

14 Hjå meg er råd og dug, eg er vit, hjå meg er magt.

Meu é o conselho e verdadeira sabedoria: eu sou o entendimento, minha é a fortaleza.

15 Eg gjer at kongar råder, og at hovdingar dømer rett.

Por mim reinam os reis e os principes ordenam justiça.

16 Eg gjer at styrarar styrer og fyrstar - alle domarar på jordi.

Por mim dominam os dominadores, e principes, todos os juizes da terra.

17 Eg elskar deim som meg elskar, og dei som leitar meg upp, skal meg finna.

Eu amo aos que me amam, e os que de madrugada me buscam me acharão.

18 Rikdom og æra er hjå meg, gamalt gods og rettferd.

Riquezas e honra estão comigo; como tambem opulencia duravel e justiça.

19 Mi frukt er betre enn gull, ja skiraste gullet, og den vinning eg gjev, er betre enn utvalt sylv.

Melhor é o meu fructo do que o fino oiro e do que o oiro refinado, e as minhas novidades do que a prata escolhida.

20 Eg gjeng på rettferds veg, midt på rettvise-stigar,

Faço andar pelo caminho da justiça, no meio das veredas do juizo.

21 For eg vil gjeva gods åt deim som elskar meg og fylla deira forråd.

Para que faça herdar bens permanentes aos que me amam, e eu encha os seus thesouros.

22 Herren skapte meg til fyrste verket sitt, fordom fyrr han gjorde noko anna.

O Senhor me possuiu no principio de seus caminhos, desde então, e antes de suas obras.

23 Alt frå æva er eg innsett, frå upphavet, fyrr jordi vart til.

Desde a eternidade fui ungida, desde o principio, antes do começo da terra.

24 Fyrr djupi var til, vart eg fødd, då det ei fanst kjeldor fulle med vatn,

Quando ainda não havia abysmos, fui gerada, quando ainda não havia fontes carregadas d'aguas.

25 fyrr fjelli var søkkte ned, fyre haugar vart eg fødd,

Antes que os montes se houvessem assentado, antes dos outeiros, eu era gerada.

26 fyrr han skapte jord og mark og den fyrste moldklump i verdi.

Ainda não tinha feito a terra, nem os campos, nem o principio dos mais miudos do mundo.

27 Då han laga himmelen, var eg der, då han slo kvelv yver djupet.

Quando preparava os céus, ahi estava eu, quando compassava ao redor a face do abysmo,

28 Då han feste skyerne i det høge, då kjeldorne fossa fram or djupet,

Quando affirmava as nuvens de cima, quando fortificava as fontes do abysmo,

29 då han sette grensa for havet, so vatnet ei gjekk lenger enn han baud, då han la grunnvollar for jordi,

Quando punha ao mar o seu termo, para que as aguas não trespassassem o seu mando, quando compunha os fundamentos da terra.

30 då var eg verksmeister hjå han og var til hugnad for han dag etter dag, eg leika meg stødt for hans åsyn.

Então eu estava com elle por alumno: e eu era cada dia as suas delicias, folgando perante elle em todo o tempo;

31 Eg leika på heile jordkringen hans og hadde min hugnad i manneborni.

Folgando no seu mundo habitavel, e achando as minhas delicias com os filhos dos homens.

32 Og no, born, høyr på meg! Sæle er dei som held mine vegar.

Agora, pois, filhos, ouvime, porque bemaventurados serão os que guardarem os meus caminhos.

33 Høyr på tukt og vert vise, og slepp ho ikkje ifrå dykk!

Ouvi a correcção, e sêde sabios, e não a rejeiteis.

34 Sæl den mann som høyrer på meg, so han dagstødt vaker ved dørerne mine og vaktar dørstokkarne mine.

Bemaventurado o homem que me dá ouvidos, velando ás minhas portas cada dia, esperando ás hombreiras das minhas entradas.

35 For den som finn meg, finn livet og fær velsigning frå Herren.

Porque o que me achar achará a vida, e alcançará favor do Senhor.

36 Men den som missar meg, skader seg sjølv, og alle som hatar meg, elskar dauden.»

Mas o que peccar contra mim violentará a sua propria alma: todos os que me aborrecem amam a morte.