Salomos Ordsprog 31

1 Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:

Le parole del re Lemuel; il sermone profetico, col quale sua madre l'ammaestrò.

2 Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?

CHE, figliuol mio? Che, figliuolo del seno mio? E che, figliuolo de' miei voti?

3 Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!

Non dar la tua forza alle donne, Nè i tuoi costumi [a ciò che è] per distruggere i re.

4 Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.

Ei non [si conviene] ai re, o Lemuel, Ei non si conviene ai re d'esser bevitori di vino, Nè a' principi [d'esser bevitori] di cervogia;

5 For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.

Che talora eglino, avendo bevuto, non dimentichino gli statuti, E non pervertano il diritto di qualunque povero afflitto.

6 Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.

Date la cervogia al miserabile, E il vino a quelli che sono in amaritudine d'animo;

7 At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.

[Acciocchè] bevano, e dimentichino la lor miseria, E non si ricordino più de' lor travagli.

8 Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!

Apri la tua bocca per lo mutolo, Per [mantenere] la ragion di tutti quelli che sono in pericolo di perire.

9 Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!

Apri la tua bocca; giudica giustamente; Fa' diritto al povero ed al bisognoso.

10 Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.

Chi troverà una donna di valore? Il prezzo di essa avanza di gran lunga [quello del]le perle.

11 Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.

Il cuor del suo marito si fida in lei; Ed egli non avrà giammai mancamento di veste.

12 Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.

Ella gli fa del bene, e non del male, Tutto il tempo della sua vita.

13 Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.

Ella cerca della lana e del lino, E lavora delle sue mani con diletto.

14 Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.

Ella è come le navi de' mercatanti: Ella fa venire il suo pane da lungi.

15 Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.

Ella si leva, mentre [è] ancora notte, E dà il cibo alla sua famiglia, Ed ordina alle sue serventi il lor lavoro.

16 Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.

Ella considera un campo, e l'acquista; Ella pianta una vigna del frutto delle sue mani.

17 Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.

Ella si cinge i lombi di forza, E fortifica le sue braccia.

18 Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.

Perciocchè il suo traffico [è] buono, ella [lo] gusta; La sua lampana non si spegne di notte.

19 Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.

Ella mette la mano al fuso, E le sue palme impugnano la conocchia.

20 Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.

Ella allarga la mano all'afflitto, E porge le mani al bisognoso.

21 Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.

Ella non teme della neve per la sua famiglia; Perciocchè tutta la sua famiglia è vestita a doppio.

22 Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.

Ella si fa de' capoletti; Fin lino, e porpora [sono] il suo vestire.

23 Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.

Il suo marito [è] conosciuto nelle porte, Quando egli siede con gli anziani del paese.

24 Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.

Ella fa de' veli, e [li] vende; E delle cinture, [le quali] ella dà a' mercatanti.

25 Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.

Ella è vestita di gloria e d'onore; E ride del giorno a venire.

26 Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.

Ella apre la bocca con sapienza, E la legge della benignità [è] sopra la sua lingua.

27 Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.

Ella considera gli andamenti della sua casa, E non mangia il pan di pigrizia.

28 Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:

I suoi figliuoli si levano, e la predicano beata, Il suo marito [anch'egli], e la loda;

29 «Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»

[Dicendo: ] Molte donne si son portate valorosamente; Ma tu le sopravanzi tutte.

30 Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.

La grazia [è] cosa fallace, e la bellezza [è] cosa vana; [Ma] la donna [che ha] il timor del Signore [sarà] quella che sarà lodata.

31 Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.

Datele del frutto delle sue mani; E lodinla le sue opere nelle porte.